– Ubeskrivelig. Gud, så deilig. Det var stort å snu seg mot lagvenninnene etter at skuddet gikk inn, sa hun etter å ha feid kveldens 14. straffespark i mål langt utenfor Caroline Knutsens rekkevidde.

– Jeg har hatt straffekonkurranser mot Caro tidligere og har ikke lykkes mot henne. Jeg synes hun er en fantastisk straffekeeper, og blant annet husker jeg Norway Cup-finalen da hun var i Vålerenga og jeg i Asker , sa Grønli.

Stabæk hadde ikke snakket om straffesparkkonkurranse på forhånd. Da det kom så langt, pekte trener Roger Finjord ut de fem første skytterne. På 4-4 ble det sudden death, og da lot han det bli opp til spillerne selv.

– Katrine (Pedersen), kapteinen vår, spurte hvem som skulle ta den sjuende straffen, og alle de aktuelle dro seg litt unna. Da sa jeg «nei, jeg tar den!» Det tror jeg var lurt, for da ble jeg ikke så nervøs , sa Grønli.

– Men det er ganske lang vei fram til straffemerket, og nervene kom likevel. Men da møtte jeg Ingrid (Hjelmseth), keeperen vår. Hun sa «jeg elsker deg uansett» og kysset meg på pannen. Da hadde jeg ingenting å tape, fortsatte hun.

Hjelmseth hadde allerede reddet to straffespark, etter å ha holdt laget sitt inne i finalen med mange praktredninger. Hun var en vel så stor matchvinner som Grønli, men statistikken vil for alltid vise at det var midtstopperen som med finaledagens siste spark fullførte Stabæks første NM-tittel for kvinner.

– Det har vært en ganske tung sesong for oss. Det var veldig viktig at vi slo Røa i siste seriekamp og kvalifiserte oss til mesterligaen. Hvis vi skulle slå Røa en gang på slutten av sesongen så ville vi kanskje valgt den, men da vi først hadde greid det så kunne vi jo ta denne også, gliste hun.

(©NTB)