Leif Øverland er den relativt nye sjefen som skal tale norske toppklubbers sak. Han kaller sportens økonomiske problemer for "grunnleggende utfordringer".
Øverland har lang erfaring fra et normalt fungerende næringsliv som sjef i både Fjord1, Hurtigruten, Oslotrikken og NSB. Et næringsliv hvor bedrifter har suksess, bedrifter sliter økonomisk og noen går konkurs. Han ser på toppklubbene som bedrifter. Og da vil det ikke være unaturlig at noen går konkurs.
Han ønsker det selvfølgelig ikke, og han skal gjøre alt som står i hans makt for at det ikke skjer.
Tøff jobb
Helt sentralt for at konkurser skal unngås, er at klubbøkonomien kan friskmeldes.
— Fakta er at de sportslige og økonomiske resultatene knapt noen gang har vært dårligere i moderne norsk fotball. Jeg vil bruke tid på å få en felles aksept blant fotballedere for den faktiske situasjonen. Hvis du ikke vil akseptere hvordan situasjonen er, kan du heller ikke legge en realistisk plan for å endre den, sier Leif Øverland.
Han er ikke overbevist om at det verste er over.
— Det er mange som nå er optimistisk fordi de mener vi har nådd bunnen. Jeg er ikke så optimistisk, sier Øverland.
Han mener nemlig at det fortsatt kan ramle flere skjelett ut av norske klubbskap – og at flere toppklubber kan få betydelige økonomiske problemer ut over dem som allerede er kjent.
Svakheter i systemet
I 2009 innførte Norges Fotballforbund det som blir kalt et finansielt oppfølgingssystem. Dette systemet har som mål å overvåke klubbøkonomien og unngå at klubber kjører seg selv ned i en økonomisk hengemyr.
Men det siste halve året har vist at det økonomiske oppfølgingssystemet ikke er tilstrekkelig til å forhindre at noen klubber faktisk står i fare for å gå konkurs. Økonomien er mer enn anstrengt i klubber som Lillestrøm og Vålerenga.
Leif Øverland mener at det er tydelige svakheter i Norges Fotballforbunds rapporteringssystem.
«Vi er vel en av de eneste i eliteserien som må betale skatt av et overskudd»
— Systemet har vært bra for norsk fotball. Klubbene kommer inn i handlingsplansystemet slik at de blir nødt til å ta noen langsiktige grep. Men det er likevel en stor utfordring ettersom det er historiske tall som måles, sier Øverland.
Endringer neste sesong
Dette er de også klare over i Norges Fotballforbund.
— Fra og med juni neste år gjør vi endringer i systemet. Endringene skal føre til at vi også i større grad enn tidligere vil kunne ta med klubbenes nåsituasjon og likviditet, når en klubbs økonomiske situasjon blir vurdert. Da mener vi at vi kan fange opp problemene seks måneder tidligere enn i dag, sier Rune Nordhaug, fagansvarlig for klubblisens i NFF.
Nordhaug har vært med siden det økonomiske oppfølgingssystemet ble innført 2009-sesongen. Han er overbevist om at økonomistyringen er blitt bedre, men at klubber likevel får økonomisk trøbbel når rammene endres ved at tilskuere og sponsorer svikter. Inntekter blir borte, mens utgiftene er de samme.
Det er nettopp dette som har rammet norsk fotball med full tyngde de siste sesongene. Norsk fotball har siden toppårene 2006–08 hatt et betydelig fall i tilskuertallene. Sponsorene har heller ikke vært like ivrige etter å bruke penger på fotballen.
Felles økonomisystem
Leif Øverland mener at en bedre oversikt over klubbenes økonomi er helt sentralt for at den negative trenden skal snus. Han har sittet i jobben siden januar i år.
I løpet av de neste 12 månedene skal det innføres et felles system for økonomistyring, budsjettering og regnskap i alle de 32 medlemsklubbene i Norsk Toppfotball.
— Det gir både klubbene og oss i Norsk Toppfotball nye muligheter, sier direktøren.
Han avviser at norsk klubbøkonomi skal overvåkes fra Norsk Toppfotballs lokaler på Ullevaal. Likevel er han ikke fremmed for å komme med en advarende pekefinger i ny og ne.
— Vi skal være tøffe ved å stille de vanskelige spørsmålene. Vi gir ikke råd uten å bli bedt om det i dag. Jeg ser ikke bort fra at vi i fremtiden kan komme i en situasjon hvor vi kommer med råd til klubbene om hvordan de skal te seg, slik at de ikke havner i et økonomisk uføre.
Mulig å snu
Til tross for at det er noe mollstemt over norsk fotball for tiden, har Øverland troen på at det er mulig å snu en negativ trend.
— Det er enighet i alle 32 klubbene i Norsk Toppfotball om at vi må få orden på økonomien. Når september kommer, skal vi ta beslutning om en plan som skal gjenreise norsk toppfotball, forteller Øverland.
Han er klar på at norsk fotball går en svært spennende høst i møte. Det er noen få tegn som tyder på at tilskuernedgangen har stoppet. Øverland er helt klar på at tilskuere er grunnlaget for entusiasmen knyttet til fotballen.
— Og det er ikke 12, 14 eller 16 lag i øverste divisjon som er fasiten alene. Vi må løfte blikket og gjennomføre tiltak som gjør at vi har betydelig bedre resultater om fire til seks år. Vi må finne den ligastrukturen som vi i Norge er best tjent med, sier Øverland.
Dette er saken:
Aftenposten har i flere artikler skrevet om tilstanden i norsk fotballøkonomi.
Norsk fotball har hatt et samlet underskudd på 462 millioner kroner de siste seks årene.
Vålerenga trenger 16 millioner for å drive ut sesongen.
Lillestrøm har store problemer.
Sandnes Ulf styrer mot millionunderskudd og mulig lønnskutt.
Brann sliter både økonomisk og sportslig.
Tilskuerne har sviktet. I toppåret 2007 var det nærmere 11.000 i snitt på kampene i øverste divisjon. I dag er snittet på under 7000. En rekke klubber har ikke klart å skaffe seg generalsponsor.
1. divisjon hadde Adecco som ligasponsor i en årrekke. Denne sesongen har ikke NFF klart å skaffe ligasponsor til nest øverste nivå.