BERLIN (Aftenposten): Over 150 sjakkmestere – mange av dem i ypperste verdensklasse. Kun to gull skal deles ut.

Derfor er det uunngåelig at lyn— og hurtigsjakk-VM blir preget av tilfeldigheter. Det er imidlertid neppe tilfeldig at Magnus Carlsen nå har vunnet tre strake VM-turneringer i «rask sjakk» - først både hurtigsjakk og lynsjakk i Dubai i fjor – så hurtigsjakken her i Berlin mandag. Ekspertene brukte ord som «umulig» og «utenkelig» for å beskrive muligheten for at Carlsen skulle klare å forsvare begge titlene, men nettopp den bragden kan han fullføre i Berlin onsdag kveld.

Simen Agdestein, som også deltar i VM her i Berlin, har vært Carlsens trener i en årrekke, og mener lyn- og hurtigsjakk-VM er som skapt for verdensmesteren.

- Dette passer ham absolutt bra. Det er mye mer kjemping, mye mer praktisk og mye mindre teoretisk, sier Simen Agdestein, selv opptatt som deltager i Berlin-VM.

— Motstanderne har for mye respekt for meg, og bruker for mye tid. Jo mer sjakk man har i seg, jo lettere er det å takle de tidsnødduellene som oppstår, sa Carlsen etter at hurtigsjakk-gullet var et faktum.

Men hva er egentlig hemmeligheten bak Carlsens brennkvikke, glimrende trekk?

Vi har spurt tre av personene som har fått et unikt innblikk i Carlsens sjakkhjerne, tre trenere som på hver sin måte har bidratt til å bygge sjakkstjernen som nå herjer i spillelokalet i Berlin.

Peter Heine Nielsen

Trente Carlsen første gang under en samling med det norske ungdomslandslaget da Carlsen var tidlig i tenårene. Har de siste årene vært et viktig medlem av Team Carlsen, i rollen som sekundant og trener.

— Jeg skulle bli med ham til Sibir, da han skulle spille sin første store utslagsturnering, i Sibir (i 2005, journ. anm.). Returbilletten min var seks dager etter turneringen startet, men jeg måtte endre den. Vi ble der i tre uker! Så jeg undervurderte talentet hans. I Norge er det et relativt lite sjakkmiljø, så det ville vært urimelig å forutse at han skulle bli best. Alle fornuftige mennesker undervurderte talentet hans.

— Magnus har også brukt store deler av livet sitt på å spille lynsjakk på internett. Slik har han utviklet en unik evne til å fatte beslutninger.

— Magefølelsen han har for de rette trekkene handler om talent, fornemmelse og intuisjon. Intuisjon utvikler man jo når man har trent på noe mange ganger. Da han var ung, tenkte han veldig mye på sjakk.

— Han er primært en veldig god sjakkspiller, det er det som også utgjør forskjellen her i Berlin. Man kan si at når betenkningstiden blir kortere, blir remisprosenten lavere, for det er vanskeligere å forsvare seg. Åpningsfasen er ikke hans beste fase, men her spiller det ikke så stor rolle, siden man bare har 5-10 minutter på å forberede seg uansett.

— Magnus er også utrolig god til å forsvare seg. Selv når han er presset, kan han finne mange gode forsvarstrekk. Han bryter ikke sammen.

Bjarte Leer-Helgesen

Som åtteåring begynte Magnus Carlsen i Bærum Schackselskap. Der møtte han treneren Bjarte Leer-Salvesen. Han trente stortalentet til han var ni år.

— Han utmerket seg tidlig ved å slå noen av landets beste i lynsjakk allerede da han var 10 år gammel. Han knuste både meg og spillere som var langt bedre, sier Leer-Salvesen.

— Han har en egen umiddelbar forståelse av hvor brikkene skal stå. Det gjør at han kan spille raskere enn de som stoler mer på å planlegge flere trekk. Hans genuine sjakkforståelse gjør at han kan spille raskt og gjøre færre feil.

— Det sier selv at intuisjonen er svært viktig. Det gir han flyt. Han gjør trekkene jevnt raskt og kan utnytte fordelen på klokken. Hvis motstanderen tenker ti sekunder mer pr. trekk, blir det plutselig tre minutter på klokka etter hvert.

Torbjørn Ringdal Hansen

Tok siviltjenesten som sjakklærer på Norges Toppidrettsgymnas, der Simen Agdestein styrte. Carlsen jobbet tett med Ringdal Hansen i ni— og tiårsalderen.

— Jeg skjønte raskt at det var et helt spesielt talent. Han hadde en utrolig følelse for hvor brikkene hører hjemme. Han hadde en helt vanvittig fremgang, og jeg husker at jeg fortalte sjakkvennene mine om ham.

— Jeg husker at han hadde en vanvittig hukommelse. Én gang jeg skulle gå gjennom et parti, og brukte et sjakkblad, hadde han lest det før, så når jeg viste trekket, sa han nøyaktig de samme kommentarene som sto i bladet. Det jeg sa til ham, holdt det å si én gang. Han var utrolig lærevillig, og kjempeinteressert i å gå mer informasjon. Han var en drømmeelev.

— I VM drar han blant annet nytte av sin vanvittige kunnskap. Han er også veldig konkurranseinnstilt, du kan se hvordan han girer seg opp til partiene. Nå har han også god selvtillit, og motstanderne virker litt nervøse.

— Mange trekk Magnus gjør er vanskelig å skjønne, ikke bare for dårlige spillere. Spesielt i de rolige stillingene får han det til å se så enkelt ut å gjøre gode trekk, men det er mye mer avansert.