Akkurat da vi trodde at Roald Bruun-Hanssen ikke hadde annet å komme med enn beinhard sosialrealisme, forvandlet han seg plutselig til en tryllekunster. Opp av hatten spratt Marcus Pedersen. Det er en storsignering. Selv ikke i mine villeste og våteste spissdrømmer, hadde jeg sett for meg at Brann skulle klare å hale i land en slik storfisk. Tvert imot, jeg så for meg ingenting. Det bekreftet også Bruun-Hanssen i går formiddag.

Spillertoget er gått og på stasjon står det ingen nye Brann-spillere.

Jubeldag

Men det gjorde det altså likevel. En ellers så grå og forblåst sensommerkveld ble til en jubeldag. Jeg fikk gåsehud da ryktene begynte å svirre. Kunne det virkelig være sant?

Med Azar Karadas sin inntreden i Brann-forsvaret, med Erik Huseklepp tilbake på kant, og med Badji tilbake i form, har Brann sett ut som et ordentlig fotballag igjen. Da de etablerte viste vei, var det lett for spillere som Fredrik Haugen og Andreas Vindheim å følge etter. I fredagens kamp var Brann solide. Alle feilene fra i vår var rensket ut. Men det var én åpenbar mangel i laget. Brann hadde bare én angrepsspiller. Ved siden av Orlov sto det en midtbanespiller.I følge VGs sjansestatikk er det kun to lag som har skapt flere sjanser enn Brann, men ifølge statistikken som betyr noe, målstatistikken, er det tolv lag som har skåret flere mål enn Brann. Med tanke på Branns tabellplassering måtte det inn en ny angrepsspiller. Utenom Orlov er det sørgelig få på dette Brann-laget som vet hvor målet står.

Har spisskvalitetene

Marcus Pedersen har alle de spisskvalitetene som Brann trenger for å komme seg ut av nedrykksstriden. Først og fremst har han teft for mål. Hvis han bare omsetter noen av sjansene i nettsus, kommer Brann til å klatre ganske kjapt på tabellen. Han er også, i likhet med Azar Karadas, en kriger, en sterk duellspiller som kjemper om hver eneste ball. Dessuten har mannen fart, og han beveger seg i rom der vi knapt har sett en Brann-spiller tidligere i år.

Marcus Pedersen har valgt rett klubb. Han kunne gått til lille Molde, han valgte store Brann. Brann Stadion og Marcus Pedersen er en perfekt match. Publikum kommer til å elske hans oppofrende stil, og Marcus Pedersen kommer til å elske Store stå.

Er det ingenting negativt å si om Pedersen? Selvfølgelig blir man litt skeptisk til en spiller som i en alder av 24 har vært innom et betydelig antall klubber, men kanskje har han litt for ofte siktet litt for høyt? Vi skal heller ikke glemme at han har vært mye plaget av skader.

Jeg husker også med gru utropene og de obskøne bevegelsene han gjorde mot Stabæk-fansen i 2012, men jeg føler meg trygg på at Erlend Hanstveit legger en faderlig hånd rundt ham og oppdrar ham i sitt bilde.

Det er bare å ønske hedmarkingen velkommen til Bergen.

Har du tro på Marcus Pedersen?