Jo, hvis jeg erindrer rett, var svaret at det er fotballhaller og kunstgress som har løftet islandsk fotball. Før den massive utbyggingen av kunstgressbaner var de sjanseløse. De hadde nok med å hevde seg mot Norge. Lær av Island, sa vi, denne sommeren.
Nå har Norge hatt et par dårlige kamper. Årsak? Kunstgresset. Kjendistrenerne er enige. Etter at norske fotballbaner fikk kunstig underlag, har norske spillere mistet evnen til å takle og sende langpasninger. Derfor blir vi utspilt, og derfor har vi ikke midtstoppere som får ballen langt nok unna.
Så hvorfor skal norske tiåringer terpe på finter, vendinger, medtak og mottak når det er muskler Norge mangler?
Tjærnås: Kunstgress er fantastisk. Vi må bare bruke det riktig
Den gangen, ja
Skal vi prøve å skru debatten en evighet tilbake, altså et par år? Da hadde Norge rotet bort en VM-kvalifisering, og forklaringen var samstemmig. Den norske måten å spille fotball på var utdatert.
Alle de lagene som vant noe, var på et annet teknisk nivå. De norske spillerne klarte ikke å måle seg med de kvikke, tekniske pasningslagene der ute.
Drillo ut, Per-Mathias Høgmo inn. Nå skulle Norge spille slik de beste lagene gjør det. De som vinner. Kreativt, pasningsorientert, sjanseskapende. Trenerens mål var bronse i VM 2018. Applaus.
I dag tror ikke Høgmo på sin filosofi selv en gang. Nå legger han opp til Drillo-fotball, han også. Prøver, i hvert fall.
Og vi er like sjanseløse, like langt unna de beste. Lengre.
Disse kulehullene kan få Arna-Bjørnar kastet ut fra hjemmebanen
Gutta med teknikken
Men stopp litt. Snakket vi ikke en fjern gang om kunstgressgenerasjonen, den som tok bronse i U21-EM og skulle løfte Norge opp på et nytt nivå? De hadde trent på kunstgress om vinteren, ikke på is og snøslaps. Teknikere.
De ble ikke glemt heller. De fleste av dem har fått prøve seg på A-landslaget, noen er med på Høgmos lag. Men akk, de kan jo ikke sklitakle, ikke sende langpasninger, egentlig ingenting. Nei, kunstgress har nok gjort Island bedre, men Norge dessverre svakere. Noe annet må til.
Med andre ord – tilbake til fortiden. Helt til 1900-tallet. (Vi må bare bytte trener først.)
Lei av diskusjonen om kunstgress eller gress på Stadion? Nå kan det bli begge deler!
Et spansk sidespor
Et sted mellom Oldtiden (1990-årene) og Opplysningstiden (nå) var det en annen interessant debatt. Den handlet om Pep Guardiola og Barcelona.
Det hadde seg slik at Barca i noen år vant alt som kunne vinnes, med en spillestil som forbløffet og begeistret. Det var sjanser og mål i ett sett.
Bra nok? Nei, vi er så heldige her til lands at vi har trenere og fotballfagfolk som vet hva som er riktig.
– Barcelona spiller feil, sa de.
Klaveness om Norges beste: - Veldig synd at hun ikke blir vurdert uavhengig av kjønn
Godt å vite
Det er det som er så fint med å være fotballinteressert i Norge. Det er så mange som har fasiten, vi kommentatorer også. (Nylig var det en redaktør som på TV2 fortalte at hele verden nå kopierer Nils Arne Eggen og Drillo. Altså — Norge lærer selveste Verden fotball, 20 år etterpå.)
Hva jeg vil med alle disse ordene? At fotballdebatt gir størst utbytte hvis den følges med en stor porsjon humor.
Og egentlig spiller det laget riktig som utnytter styrken hos egne spillere og svakheter hos motstanderne. At spillestil og formasjoner verken er riktige eller gale, for det finnes ett lag som vinner med det ene, et annet lag med det andre.
Kan det være et sted å begynne?