JENTER MÅ tas i med silkehansker. Sier du at ei jente er flink med venstrefoten, tolkes det gjerne av henne som om at hun er elendig med høyra.
Jentene er tross alt blitt en naturlig del av en maskulin eksponeringskultur, da må de bare finne seg i å bli behandlet som gutta. Gutta tåler så mye, mye mer. Kvinnelige fotballspillere har ikke baller.
Og så videre, og så videre.
Jeg synes jeg hører alle vrangforestillingene mot sarte kvinnesjeler i toppidretten.
La tøvpraten ligge.
Landslagsnekten:
Fysikk og mentalitet
Fokuser heller på alle de signalene om dårlig ledelse som den offentlige skittentøysvasken mellom landslagstrener Bjarne Berntsen og Røa-jentene Marie Knutsen, Siri Nordby, Guro Knutsen, Marit Fiane Christiansen og Lene Mykjåland inneholder.
Forskjellen mellom kjønnene handler mer om fysikk enn om mentalitet og spillestil, selv om det i enkelte jentemiljøer kan være mer klikkdannelser og subkulturer enn i guttegrupper.
Å få en prestasjonsgruppe til å levere opp mot sitt beste dreier seg om tre hovedområder:
Du må være faglig sterk.
Du må være en flink lagbygger, en som utnytter ressursene på en målrettet og strukturert måte.
Den situasjonsbestemte ledelsen. Du må utøve lederskapet utad og innad på en klar og tydelig måte.
Uansett hvilken gruppe du leder, og helt uavhengig av kjønn, er det her de største utfordringene ligger. Og prinsippene er de samme uansett om du er trener for jenter på 20 eller mannfolk på 30. ## Kommunikasjonssvikt
Noe riv ruskende galt må ha skjedd når hele fem spillere fra vårt beste klubblag takker nei til videre landslagsspill og samtidig vinker farvel til 200 000 kroner i årlig støtte.
Selvsagt kunne de ha ventet med utspillet til høstens evalueringsrunde er gjennomført. Når de likevel går til et så drastisk skritt, er det et tegn på at de har prøvd og prøvd uten å nå frem. Jentenes boikott er et så sterkt oppgjør mot Berntsens lederstil at varselklokkene selvsagt må ringe i Norges Fotballforbunds lokaler på Ullevaal stadion.
Det er stor forskjell på å være autoritær og det å være en autoritet. Den dagen du bare er autoritær, mister du autoriteten.
Mye tyder på at Berntsen rammes av sviktende respekt fra mange i gruppen. Røa-jentene oppfatter ham som ekskluderende, ikke inkluderende. Og stemmer det som påstås, at Røa-jentene bare har satt ord på det som mange landslagsjenter føler, holder det neppe med et hastig opprydningsmøte.
Da er kommunikasjonssvikten så drastisk og problemene så uløselige at eneste fornuftige utvei er farvel til Berntsen ett år før kontraktens utløp.
Likt for Eggen
Noe av det samme som nå skjer med Berntsen, fant sted på Lerkendal i 1992. Den gangen ville spillegruppen kvitte seg med Nils Arne Eggen, mens styret støttet treneren. Etter heftig møtevirksomhet, endte det med at Eggen ble.
Så kom Rosenborgs storhetstid med 13 serietitler på rad og noen eventyr ute i Europa — med Eggens postulater som selve suksessformelen.
Så lite skiller suksess og fiasko. At noe lignende vil komme ut av støyen i landslagshistorien, har jeg vondt for å tro.
Men det er lov å håpe.
Det viktigste er tross alt at Norge stiller med best mulig lag i neste sommers EM-sluttspill.
FAKTA
Røa-kvintett dropper landslaget
Røa-spillerne Marit Fiane Christensen, Guro og Marie Knutsen, Lene Mykjåland og Siri Nordby kunngjorde i en pressemelding tirsdag at de trekker seg fra landslaget i fotball.
De skrev at gleden av å spille på landslaget «har vært liten den siste tiden» og at «det er vanskelige å være seg selv på samling, og selv om det snakkes om takhøyde, oppleves den ikke som reell for oss».
Avgjørelsen skal bunne i misnøye med Bjarne Berntsens ledelse, som toppet seg på et spillermøte i Moskva 2. oktober, rett etter at EM-plassen var sikret med 0-0 mot Russland.
Landslagssjefen skal ha reagert kraftig på spillernes motvilje mot en ny samling noen uker etter sesongslutt.