Mandag 25. april fortalte BT om lille Jonathan Barmen-Fløisand. Kun 4,5 år gammel fikk han være maskot for Brann den 1. november 2015 — og han gjorde sterkt inntrykk på Jonas Grønner og resten av laget.
Den lille maskoten hadde kreft, og gikk så altfor tidlig bort den 10. april i år, like etter at han fylte fem år.
Sett denne? Brann skal hedre helikopterofrene
Brann-spilleren skrev en personlig og varm hilsen på sin Instagram-profil, og det har fått stor oppmerksomhet fra både mediene og supportere.
- Det har vært mange henvendelser, både på e-post, telefon og sosiale medier. Folk ønsker å bidra, sier Jonas Grønner.
Foreldrene til Jonathan har nemlig startet Jonathans Minnefond for barnekreftforskning. Fondet skal bidra til forskning og kompetanseheving for medisinsk behandling av kreft blant barn og unge.
Vil samle inn penger
Grønner er stolt over at han som person og Brann som klubb kan bidra, men påpeker at det ikke er det som er fokus.
- Jeg ønsket å dele mitt møte med en fantastisk gutt, og dersom vi kan bidra til at andre kan slippe å havne i samme situasjon, så er jeg glad for det. Her er det Jonathan og innsamlingen som er fokus, sier han.
Flere supportere har kontaktet klubben og spurt om de kan markere Jonathans bortgang på et vis. Noen har ønsket ett minutts stillhet, men det har de sammen med foreldrene til Jonathan, valgt ikke å ha. De skal likevel ha en markering, og ønsker å hedre Jonathan på den måten de mener er best: Nemlig ved å samle inn penger til hans minnefond. Under lørdagens kamp mot Start kommer det til å stå diverse informasjon på en storskjerm, og målet er å se hvor mye penger de klarer å samle inn fra da og til neste hjemmekamp den 16. mai.
Berører alle
- Vi ønsker å utfordre både supportere og samarbeidspartnere til å bidra til denne saken. Vi ønsker å hedre Jonathans minne, og den beste måten vi kan gjøre det på er å samle inn penger til forskning på kreft hos barn, sier Grønner.
- Hvorfor tror du at akkurat dette er noe som engasjerer så veldig?
- Kreft er noe som berører alle på en eller annen måte. Enten de har hatt det eller har det selv, eller kjenner noe som har hatt det eller har det. Folk kan kjenne seg igjen i det, og her handler det om en liten gutt som knapt hadde fått startet på livet sitt.
Takknemlige
Foreldrene til Jonathan er ydmyke over den enorme responsen.
- Det er fantastisk at Brann tar dette initiativet, vi er utrolig takknemlige. De har en viss tyngde i Bergen, så vi er spent på å se hvilken betydning dette vil få, sier Roar Barmen-Fløisand.
Han synes det er vanskelig å sette ord på hvor mye engasjementet betyr for dem.
- Vi får ikke Jonathan tilbake uansett hvor mye penger som samles inn. Å stå ved graven hans kjennes bare meningsløst, og det er ikke noe som vil gi hans bortgang mer mening. Samtidig er vi opptatt av at det må komme noe ut av det. At det kan føre til noe bra for noen andre, kanskje kan noen slippe å oppleve det vi har opplevd. Kanskje kan man finne en kur, sier han.
Barmen-Fløisand sier at støtten de får nok betyr mer for dem enn folk tror, og han er klar på at de skal fortsette å jobbe for mer midler til forskning på barnekreft. De gir ikke opp.
- Jonathan og jeg kjørte racerbil, og han ledet mye. Jeg hadde tenkt å gi meg, men da sa han: Pappa, det er aldri lov å gi opp i racerkamp. Jeg kan jo krasje, og så tar du meg igjen. Sånn var han. Han ga aldri opp, sto på hele tiden.
Foreldrene har ikke anledning til å stille på lørdagens kamp mot Start, men er på plass igjen med sine partourkort 16. mai.
- Jeg tror det blir fint, men også veldig spesielt. Det er mange minner knyttet til det.
