20. august 2008 fikk Tom Høgli sin A-landslagsdebut mot Irland. Syv år og 88 dager senere er landslagseventyret slutt.
FC København-backen gir seg og overlater nå ansvaret til yngre krefter. Landslagskarrièren endte uten ett eneste mesterskap, og tap over to playoff-kamper mot Ungarn var ikke den drømmeavslutningen han ønsket.
På middagen etter tapet i Budapest viste Tom Høgli likevel storhet og takket for seg med en avskjedstale.
Se talen øverst i artikkelen (med godkjennelse fra NFF)
– Jeg har hatt noen sinnsykt fine år på landslaget, begynte Tom Høgli.
Sett denne? Derfor jublet landslagsgutta etter Ungarn-tapet
Sikker på at den nye generasjonen vil nå mesterskap
Den sindige 31-åringen var tydelig preget og brukte – i kjent stil – mye av talen til å snakke om andre enn seg selv.
– Dere som sitter her nå, er sinnsykt gode spillere. Nivået på treningene er på et helt annet nivå enn da jeg begynte i 2008. Og en del av grunnen til at jeg nå velger å gi meg, er at dere er de dere er, og dere har et nivå som jeg aldri har vært på og som jeg aldri kommer til å havne på, så da er det veldig greit. Jeg vil bare takke dere så mye, det har vært en ære. Dere kommer til å kvalifisere dere til mesterskap i fremtiden, det er jeg hundre prosent sikker på.
Sportsredaktørens bønn til Høgli: Bli utenlands ett år til, Tom!
31-åringen stopper på 49 kamper. Én fattig kamp fra 50, som blant annet tidligere landslagsprofiler som Åge Hareide, Hallvar Thoresen og Frode Grodås stoppet på.
Mister en ledertype
– Det er veldig fornuftig og typisk Tom, sier generalsekretær i Norges fotballforbund (NFF), Kjetil Siem, til Aftenposten.– Det er nok vi som ikke har landskamper som tenker mest på disse tallene. Gullklokke (25 kamper, journ.anm) er en milepæl som betyr noe, men jeg tror ikke det å ha 99 eller 100 kamper har så mye å si. Tom er for klok til å henge seg opp i det, sier Siem.
– Hva vil det norske landslaget savne når Høgli nå forsvinner?
– Det sportslige vil jeg ikke mene noe om, men man mister en profil og figur som har vært bra å ha på vegne av spillerne og ledelsen. Vi vil alltid savne sånne som Tom og Brede (Hangeland), de har vært ledertyper som hver landslagssjef har vært stolt av, men det er en naturlig frekvens i det å være fotballspiller. Ser man tilbake i tid, er mange som er borte og det har kommet mange nye inn, sier NFF-toppen.