Bedre enn dette kan det vel ikke bli. Ledelsen skiftet hele tiden, og så endte det til slutt med 4-3 til Barcelona. Fram dit opplevde vi alt – fenomenale enkeltprestasjoner (for noen målgivende pasninger!), dramatiske straffesituasjoner (dommeren må være Spanias modigste mann) og en sammenhengende kamp om det spanske hegemoniet mellom to strålende fotballag.Først trodde jeg at det ville bli en kamp der Barcelona skulle slå tilbake og ydmyke Real i Madrid, spesielt da Messi gled igjennom på stillingen 1-0 til Barca. Men han lagde ikke 2-0 den gangen, og det så ut til å straffe seg.
Så trodde jeg at Barcelonas skulle få betale for sin arroganse enda en gang, denne arrogansen som gjør at klubben ikke tar bryet med å skaffe seg skikkelige midtstoppere fordi de regner med å vinne likevel. Men duoen Mascherano/Piqué var skjelven ved Reals to første scoringer, som den har vært så ofte de siste par årene.
Så mente jeg at kampen var tapt for Barca etter at Ronaldo ordnet 3-2 til Real — på straffe. Men det var da showet begynte. Det ble straffe til Barca, utvisning på Sergio Ramos – og til slutt enda en straffe til Barca. Og Messi scoret. Og scoret.
Da var det bare å fastslå at ingenting slår El Clasico! Det er lignende prestisjekamper i alle land, i alle byer og alle bygder. Men maken til dette?
Barcelona vant dramatisk El Clásico med 4-3
Eller maken til Messi? Når han avgjør en slik kamp med tre mål og to målgivende (den ene til en straffe han selv tok), da er det ikke noe mer å diskutere lenger. Banens beste.
Ronaldo? Jo, han dukket opp og satte inn et straffespark. Han var som en kicker i amerikansk fotball, en som bare kommer på banen for å sparke ballen én gang og sette seg igjen. Bare det at Ronaldo var der ute hele tiden, ifølge lagoppstillingen.