I 70 minutter hadde vi stanget og stanget, og i perioder til og med latt bruntrøyene ha initiativet. Sayouba hadde vartet opp med noen helt vanvittige redninger, og lå an til en soleklar banens beste-premie.

LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Jeg er fortsatt på det stadiet der jeg mener hvert poeng vi tar i Tippeligaen er livsviktig, så egentlig var jo ikke 0-0 noen katastrofe.

Hardkjør frem til 16. mai

Så fant en belgier fram boksåpneren. Pasningen fra Yassine el-Ghanassy til Ernest Asante er kanskje den deiligste en Stabæk-spiller har levert i år. Hurtigtoget fra Ghana gjorde ingen feil, og gikk i knestående for å takke høyere makter alt før ballen var i mål.

LES OGSÅ: Byggmester Bob

Han visste at dette gikk veien. Vi klarte å hale tre nye poeng i havn, tross at finspillet manglet. Og vi ligger på andreplass! Fire strake seire, ingen baklengs på disse fire, og færrest innslupne i Tippeligaen. Mest oppløftende er det at vi ikke har spilt noen direkte dårlige kamper i år.

Alt dette er det livsviktig at Bob får planta inn i gutta. De må vite at de kan hvis de vil. Og det tror jeg han klarer. Hvorfor er dette så viktig? Se på kampprogrammet. Nå har vi spilt to kamper i uka i to uker. Og det skal gutta gjøre i to uker til – fram til det er ni dagers spillefri etter 16. mai.

Dagen før dagen i Røkke-land

Vi så det på alle lagene i Tippeligaen i går . Beina var trøttere enn de var for en uke tilbake. Stallen vår er tynn. Vi begynner å merke slitasjen. Og etter cupkampen mot KFUM på onsdag, skal vi møte tre av Tippeligaens sterkeste medaljekandidater på to uker.

Først kommer Enga på Ullevaal, så et intermezzo hjemme mot Sandefjord, så skal vi til Røkkeløkka på 16. mai, og til slutt tar vi imot Rosenborg på Nadderud ni dager senere.

Stabæk har tradisjon for å slå de gode lagene og slite mot de dårlige. Eksempel: i fjor tok vi seks poeng mot sølvvinnende Rosenborg, men klarte kun en heldig uavgjort mot Sandnes Ulf, som kom sist. Det som skiller de beste sesongene fra de mange nesten-sesongene til Stabæk, er evnen til å slå de små.

Skal slå de store og små

I år har vi bevist at vi kan det – men vi har jo egentlig kun møtt én av de store. De tretten poengene våre har alle kommet mot lag som antas å ende fra midten og nedover. Mot Odd spilte vi greit, men gjorde et par urutinerte feil som sørget for at de fikk to mål.

På Ullevaal på lørdag, i Molde dagen før dagen, og på Nadderud mot trønderne håper jeg vi har luket bort de småfeilene.

Kan vi ta poeng mot en medaljekandidat og de to gullkandidatene, så kan kanskje medaljehybrisen nå fram til meg også.

For det er når vi kan slå både de store og de små at vi slutter å være nesten-laget.