13 år etter er Ole Einar Bjørndalen fortsatt blant Svendsens hardeste konkurrenter.
Vi skrur tiden tilbake noen år: Plutselig har han Ole Einar Bjørndalen opp på siden av seg. Junioren Emil Hegle Svendsen er bare 17 år gammel og deltar i sitt første NM. Bjørndalen er allerede en stor stjerne. Det er denne mannen som nå er på vei forbi Emil Hegle Svendsen på den siste runden av sprinten under NM. Svendsen kunne resignert latt mannen som allerede hadde OL-gull og verdenscupseiere i fleng, stikke. Men der og da bestemmer 17-åringen fra Byåsen i Trondheim seg for at han skal henge på. Henge på OL-mesteren, henge på verdensmesteren. Henge på hele Norges skiskytterhelt Ole Einar Bjørndalen.
Jyplingen fra Trondheim vil måle krefter med den beste.
Se dokumentaren om Svendsen her:
Erkjennelse av noe stort
Akkurat det skulle komme til å bli mer avgjørende enn han skjønte der og da.
— Jeg ble jo bare nummer 12, men jeg klarte det. Klarte å følge Bjørndalen til mål. Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg kanskje vært litt sånn "jeg er ikke bedre". Der og da skjønte jeg at jeg kan være tøff og holde ut, forteller Svendsen.I ettertid har han forstått at hendelsen hvor han holder ryggen til Bjørndalen som 17-åring, har hatt stor betydning for at han er den han er som idrettsutøver.
— Det er ikke alltid at du skjønner det selv. Hva som er øyeblikket, hva som gjorde deg til en som har fått evnen til å ta ut det aller siste, til å gjøre den jobbe, til å gjøre det som skal til for å vinne, sier Svendsen.
Dette er tredje saken hvor vi ser på Emil Hegle Svendsens vei mot VM. Les de to foregående her: DEL 2:
«Jeg liker høydetrening. Men jeg liker ikke høydesamlinger. Det blir ofte kjedelige greier.»
DEL 1:
«Å være toppidrettsutøver kan være ensomt»
Bjørndalen igjen
Det er desember, det er onsdag og det er skiskytternes åpningsrenn Östersund. Det er nå norske skiskyttere får de første virkelige tilbakemeldinger om de er på rett kurs mot sesongens store mål: VM på hjemmebane.
Emil Hegle Svendsen er 30 år nå, og spent. Han er én av favorittene.
Men det er mannen som Svendsen ikke lot stikke fra 13 år tidligere, som er best denne dagen også. Mannen som siden den gang har gått fra å være hele Norges skiskytterhelt, til å bli hele skiskytterverdenens legende, som vinner. Ole Einar Bjørndalen står øverst igjen og tar sin 95. verdenscupseier.
Fortsatt er Ole Einar Bjørndalen i stand til å være en som inspirerer, en som får Emil Hegle Svendsen til å ta ut sitt ytterste. Men nå er det ikke lenger sånn at han synes det er greit å holde ryggen til legenden. Han vil slå ham. Han vil forbi, fremover. Han vil vinne. Og han er en vinnerskalle. Men vinne gjør han ikke denne dagen.
Ikke bare idyll
Når sesongen 2015/16 starter med en 4. plass for ham selv etter å ha gjort et anstendig skirenn med børse, kan han glede seg over at 41-åringens suksess i Östersund. Bjørndalen hadde en trøblete sommersesong som ble ødelagt av sykdom. Hans siste sesong som skal avsluttes i Kollen med VM på hjemmebane.
— Når han har hatt så mye motgang og det skjer så uventet, så kan man ikke annet enn å glede seg over det. Det er fantastisk at Ole klarte det. Det var en opplevelse, fortalte Svendsen etter rennet.
Emil Hegle Svendsen har ikke alltid vært i stand til å glede seg over lagkameratens seiere. Ikke minst da Bjørndalen spurtslo Svendsen på en jaktstart i Östersund fem år tidligere. De gikk ut sammen, men Bjørndalen nektet å være med på å dra. Svendsen lå foran. Da var det Bjørndalen som holdt ryggen til Svendsen. Etterpå var Emil Hegle Svendsen sur og sint på Bjørndalen.— Den krangelen er forlengst begravd. Det er klart at det blir en disputt av og til når man har levd sammen på samling halve året i 10 år. Det er sånn som skjer av og til, sier Svendsen om den saken.
- Jeg kan være sur og grinete
Etterpå fikk Emil Hegle Svendsen kritikk. Kritikk for å ha vært grinete, kritisk og bortforklarende. Han har selvinnsikt nok til å se at han ikke fremstår som en gladgutt i alle sammenhenger.
— Jeg er veldig direkte og kan fremstå litt arrogant, og jeg kan ofte virke litt sur og grinete når det går dårlig. Det skjønner jeg at mange synes er drittkjedelig å se på. Men jeg håper at de som kjenner meg liker godt, sier han om den saken.
Det er greit for Svendsen å tape ett løp for Bjørndalen. Men det er ikke slik at trønderen vil at det skal fortsette på samme måten videre utover i sesongen. Det får være måte på generøsitet.— Det er ikke noe problem å komme i skyggen av Ole Einar nå. Foreløpig tar jeg det med ro. Jeg skal klare å kare med opp på pallen i løpet av sesongen. Men når Ole er på toppen, så fortjener han all oppmerksomhet han kan få, fortalte Svendsen etter rivalens suksess i Östersund.
Litt middels sesong så langt
Etter sesongåpningen i snøføyka i Östersund denne onsdagen i desember er det blitt en hel rekke med hederlige plasseringer. Først i det aller siste rennet før jul kom det en pallplass. Samtidig var det en pallplass som ikke var helt som Svendsen hadde ønsket det. Han ble nummer to og slått i spurten av franske Jean Guillaume Beatrix.
Men selv et forsmedelig tap i spurten klarer å skygge over at det er i Kollen i mars det er viktig å være på hugget.
— Jeg ser det for meg i hodet. Det blir helt rått. Stemning, den gleder jeg meg til. Og opp i det hele skal jeg prestere. Jeg skal være i mitt livs form, forteller han.
Det er da han skal vise Bjørndalen, Bø-brødrene, Fourcade, Shemp og Shipulin ryggen.
----- Dette er den tredje saken hvor vi følger Emil Hegle Svendsens vei mot VM i Kollen på hjemmebane. De to første minidokumentarene kan du se her.
NOVEMBER: Man må til høyden for å nå toppen.
Om treningshverdag på høydetrening i Val Senales.
SEPTEMBER: Det kan være ensomt å være toppidrettsutøver
Om alle de treningsøktene som blir gjennomført stort sett alene. Svendsen på barmark i Kollen-anlegget.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport her: