Mandag bekreftet Eldar Rønning at han legger opp som langrennsløper.

Avgjørelsen kommer etter at Rønning har slitt med sykdom de siste to sesongene. Kroppen responderer ikke lenger som den skal på trening.

Martin Johnsrud Sundby mener det er et stort tap for norsk langrenn.

— Jeg har savnet Eldar siden han gikk ut av laget, og det er en stor langrennsløper som nå gir seg. En av de aller største, faktisk, sier Sundby til NRK.

Landslagssjefen: — Veldig dumt

HØYDEPUNKT: Eldar Rønning vant femmila i Holmenkollen i 2012. Foto: Erlend Aas / Scanpix

Rønning slet med sykdom før VM i Falun i 2015 og ble vraket fra VM-laget. Etter den sesongen ble han også vraket fra landslaget. Før foregående sesong var han fast bestemt på å revansjere seg, men på ny ble han slått i ansiktet med mer sykdomstrøbbel.Rønning innrømmer at han i høst kjørte kroppen i senk, i håp om å komme tilbake til verdenstoppen. Nå fungerer ikke lenger kroppen godt nok til å drive med toppidrett.

— Kroppen har ikke fungert. Det startet egentlig i fjor. Jeg hadde min beste høst før VM i Falun, men så startet kroppen å skrante. Kanskje tok jeg ikke hensyn til at kroppen var småsyk. Jeg kjørte meg i senk i høst og har ikke kommet meg etter det, sier Rønning til Adresseavisen.

— Jeg har ikke snakket med ham ennå. Men jeg synes det er veldig dumt at han må slutte på denne måten. Han har ikke helt fått det til de siste sesongene og det har vært sykdomsbetinget. Det er synd at han ikke får en avslutning som han fortjener når han har vært så god, sier landslagssjef Vidar Løfshus til Aftenposten.

Sett denne?

Sundby: — Har betydd mye for meg

Rønning vil bli savnet i langrennsmiljøet.

— Det er mange store i norsk langrenn, men han er helt oppi der. Han har tatt mange gull og har vært en vesentlig bidragsyter spesielt i klassisk langrenn. Han er en veldig utadvendt fyr som byr på seg selv og bidrar, beskriver Løfshus.

For Sundby har Rønning vært en viktig sparringpartner på veien mot toppen.

— Eldar har betydd utrolig mye for min karriere. Særlig i de første årene mine på landslag var Eldar den som kunne kvalitetssikre alt vi drev med i klassisk, og ikke minst på beina om sommeren, sier vinneren av verdenscupen sammenlagt til NRK.

— Han har vært en tradisjonsbærer i det norske laget. Det mener jeg har vært en viktig del av suksessen for Norge, at det alltid har vært noen rutinerte som har videreført kunnskap og treningsfilosofi. Eldar har vært en del av dette, og verdien av det har vært ekstremt viktig, sier NRK-ekspert Fredrik Aukland til NTB.

— Det er litt utfordringen Norge har framover. Det er ikke så mange utøvere med mange års erfaring. Det er fordeler og ulemper ved det, men det kan være en fordel å ha en type som Eldar som kjenner filosofien. Han kan holde igjen og roe ned i øktene tidlig på året, og samtidig vite når man skal sette litt fart med rutinen inn mot mesterskap, legger han til.

Gjennombruddet i Sapporo

Rønning slo gjennom i verdenseliten for over ti år siden. I likhet med mange andre allroundere var han i starten aller best i sprint. Til sammen tok Skogn-løperen fire VM-gull i stafett på rad.

Først i Sapporo i 2007, sammen med Odd-Bjørn Hjelmeset, Lars Berger og Petter Northug. I Liberec to år etterpå vant han sammen med Hjelmeset, Northug og Tore Ruud Hofstad. I begge disse mesterskapene gikk han førsteetappen.

På hjemmebane i Oslo i 2011 ble det ny stafettseier. Da gikk Rønning andreetappen. Martin Johnsrud Sundby åpnet for Norge, mens Tord Asle Gjerdalen og Northug gikk de to siste etappene. Rønnings siste gull kom i Val di Fiemme i 2013. Også da gikk han andre etappe. Foruten Rønning gikk Gjerdalen, Sjur Røthe og Northug på det norske laget.

Sølv på hjemmebane

Det nærmeste Rønning kom individuelt VM— eller OL-gull var på hjemmebane i Oslo i 2011, da han tok sølv på 15-kilometeren. Han gikk i mål 13 sekunder bak verdensmester Matti Heikkinen. Martin Johnsrud Sundby tok bronsemedaljen.

Vidar Løfshus synes det er synd at Eldar Rønning må legge opp. Foto: RUNE PETTER NESS

Rønning har i tillegg VM-bronse på sprint fra Sapporo i 2007. Den største triumfen kom kanskje på femmila i Holmenkollen i 2012.— Bronsemedaljen han fikk på sprinten i Sapporo var det store gjennombruddet. Da kom han også med på stafettlaget og tok gull. Det store øyeblikket jeg husker er femmila i Holmenkollen, da han fløy gjennom lufta og slo Dario Cologna, oppsummerer Vidar Løfshus.

— Da jeg var liten, drømte jeg om å bli en skikkelig god skiløper. Jeg har egentlig oppnådd alt jeg drømte om, sier Rønnning til Adresseavisen.

- Hvordan er det å legge opp uten å ha vunnet det individuelle mesterskapsgullet?

— Jeg har haket av alle mål jeg hadde som ung, bortsett fra det. Etter at jeg ble syk i fjor og vraket fra landslaget var målet å revansjere seg mot OL i 2018. Det har tatt tid å erkjenne at det ikke går. Jeg klarte ikke å ta det individuelle mesterskapsgullet, men jeg har prøvd, sier Rønning.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det drikkes champis, spilles trompet, Leicester hylles og en idiotisk regel sages: