Det var nå i disse juledagene hun og hennes medarbeidere skulle legge siste hånd på OL-søknaden. Like over nyttår skulle den vært i posten til IOCs kontorer i Lausanne.

Den blir som kjent ikke sendt. Det er derfor ikke noe stort problem for Eli Grimsby å rydde plass til en kort oppsummering av året. Hun har siden Høyres OL-nei 1. oktober, jobbet med å avvikle organisasjonen. Nå skal hun over i en annen jobb. På mange måter skal hun jobbe med noe av det samme. Oslo kommune oppretter en ny midlertidig etat som skal føre videre noen av anleggsplanene som lå i OL-søknaden. I første omgang er det snakk om å få OL-anlegget fra 1952, Jordal Amfi, avløst av et nytt anlegg.

— Hvordan har dette året vært, Eli Grimsby?

— Det har vært et år med hardt arbeid. Med mange spenninger og mange opplevelser. Noen oppturer har det vært, men også noen store nedturer. Så, først og fremst har det vært et veldig begivenhetsrikt år. Nedturen var jo spesiell. Den stoppet arbeidet og drømmen om et OL i Oslo.

— Fortell oss hvordan din OL-drøm var?

— Den drømmen utviklet seg underveis etter at jeg fikk jobben i 2012. Jeg var til å begynne med mest opptatt av produksjon og leveranse innenfor de tidsrammene vi hadde. Men gjennom utviklingen av konseptet ble jeg mer og mer bergtatt av hva dette kunne bety for Norge og for Oslo. OL ville vært en fantastisk mulighet for mange ungdommer og unge voksne i ulike yrker.

- Så du for deg selv som en av OL-toppene under åpningen i 2022?

— Det skal jeg svare helt ærlig på. Det var ikke i mine tanker. Jeg tenkte på 2015 og at vi skulle få et ja fra IOC i Kuala Lumpur. Det var det jeg hadde visualisert, men ut over det så jeg at det kunne gi muligheter for mange.

- Hvordan tok du personlig nederlaget?

— Jeg gikk ikke i kjelleren, men jeg var totalt uforberedt på at det ikke skulle gå. Vi hadde ikke planlagt for et nei i noen av de prosessene som vi hadde gående. Det er ikke noe edelt over det, men ryggmargsrefleksen er bare at du tenker: "Hva må jeg gjøre nå?" Det er en rasjonell reaksjon, og vi begynte med en gang å legge en plan for avvikling. Deretter bestemte jeg meg for å besøke datteren min som studerer i Skottland. Jeg reiste og besøkte familien i Flekkefjord. Mannen har i tillegg jobbet store deler av høsten i Australia, så da reiste jeg en svipptur til Australia. Jeg innså at det var lurt å være i aktivitet og å gjøre noe annet.

- Mener du fortsatt at Oslo burde ha stått ved søknaden og at Stortinget burde gitt garantien?

— Ja!

— Når skjønte du at dette kommer ikke til å gå?

— Jeg forsto det ikke før Høyre kom ut av sitt gruppemøte 1. oktober. Jeg var i Dagsnytt 18 på radio hvor jeg satt sammen med Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen. Vi skulle kommentere det som jeg om morgenen trodde skulle være et ja til 2022. Jeg hadde forventet at møtet i Høyres stortingsgruppe skulle vært ferdig tidligere og at vi skulle fått en pressekonferanse klokken 17 som planlagt. Jeg lurte på hva det var som gjorde at det drøyet. Klokken var vel ca. 18.30 da de kom ut. Det var da jeg skjønte det. Jeg hadde invitert ut alle ansatte den kvelden. Vi hadde jobbet så hardt, og nå skulle vi over i ny fase med internasjonal markedsføring av Oslo. Jeg trodde vi skulle feire.

- Er du skuffet over Høyre?

— Nei. Med en såpass manglende oppslutning i folket er det ikke vanskelig å skjønne at det ble krevende for Høyre.

- Hva gikk galt?

— Slik jeg ser det, var det den manglende nasjonale oppslutningen som ble veldig krevende. Vi slet hele tiden med å skape nok begeistring i det norske folk. Jeg tror også at det var det bildet av IOC som bygde seg opp gjennom året, også var en årsak. Ikke minst sørgebåndsskandalen under OL i Sotsji førte til at det norske folk fikk bekreftet sitt bilde av IOC. Den ble veldig symboltungt og festet seg i folks bevissthet. Det ble for stor avstand mellom den norske folkesjelen og IOC.

- Du har hatt mye med dem som mange nordmenn kaller IOC-pampene. Hva er ditt inntrykk av disse menn, for det er jo stort sett menn vi snakker om?

— Det er mennesker som er vant til mye oppmerksomhet. Mitt inntrykk er at de er hyggelige og velmenende og at de er opptatt av idrett. Men man opplever også at de er vant til å bli vartet opp. De er vant med at de er ønsket der de kommer og var uvante med situasjonen i Norge hvor man er så tydelig kritiske og uttrykker seg så fritt. Mange av dem opplever det som urettferdig fordi de jobber hardt for idretten.

- Du har jobbet i Oslo kommune siden 1988. Har du aldri latt deg friste av det private næringsliv?

— Hjertet banker veldig for Oslo. Jeg har jo vært veldig heldig som har jobbet med spennende prosjekter som har vært viktige for byen. Jeg har veldig lyst å bli i Oslo kommune litt til.

Profil

Eli Grimsby

  • Alder: 51

  • Stilling: Direktør for Oslo2022

  • Aktuell: Har i det siste jobbet med å avvikle OL-organisasjonen i Oslo kommune. Nå skal hun og flere andre OL-ansatte planlegge nye Jordal Amfi som skal stå ferdig høsten 2018.