I et leserinnlegg til Aftenpostenskriver Jørgen Aukland at han er skuffet over kritikken mot de private langrennslagene. Marit Bjørgen svarer i dag Aukland i dette leserinnlegget.
Jørgen Aukland og flere løpere på private langrennslag mener jeg rettet kritikk mot dem i kronikken «Det mest vesentlige ved idretten» og tilhørende intervju i Aftenposten tirsdag. Det gjorde jeg ikke.
Det jeg sier i intervjuet, er at det for meg er helt uaktuelt å gå til et privat lag. Jeg mener at de beste utøverne skal være på landslaget og at enerne har et ansvar for fellesskapet. Da jeg kom inn på Skiforbundets lag som 18-åring var Bjørn Dæhlie, Bente Skari og Thomas Alsgaard forbildene mine på elitelaget. Deres resultater og markedsverdi ga Skiforbundet økonomiske ressurser til å satse på de unge. I dag er jeg et av forbildene for løperne på juniorlandslaget og for meg er det en selvfølge å være tro mot landslaget, selv om jeg nå er i en posisjonen der jeg kunne valgt annerledes.
Jeg ser på de private lagene som gode og profesjonelle treningsmiljøer.
Disse jobber veldig bra og gir flere løpere muligheter til å satse på langrenn. For unge løpere kan teamene være et springbrett til landslaget. Jo flere som har mulighet til drive langrenn lenge og på et høyt nivå, desto bedre! Det er plass til private lag i ski-Norge og jeg har stor respekt for løperne som representerer disse lagene.
I kronikken hyller Brede Hangeland og jeg breddeidrettens hverdagshelter.
Uten disse hadde ingen av oss som driver langrenn på høyt nivå, enten det er på Skiforbundslag eller team, kommet dit vi er i dag.
Marit Bjørgen
