For dem som har fulgt godt med, var det muligens ingen sensasjon at Mjøndalen havnet i øverste divisjon.
De har bygget klubb systematisk over flere år, blitt litt bedre for hver sesong, og til slutt gode nok til å rykke opp.
Arkitektene bak er i første rekke Vegard Hansen og Kenneth Karlsen. Treneren og sportssjefen er gamle kamerater og medspillere.
Mjøndalen er på mange måter blitt en blanding av livsverk og lidenskap for begge.
Mjøndalen-treneren: Feil Tjærnås, du burde tippet oss sist!
Farlige på dødballer
De disponerer en tropp som vil selge seg dyrt, og som er ubehagelige å møte.
De er flinke til å bryte rytmen i kampene, de er en trussel på nær sagt alle dødballer og de går inn i de fleste dueller som om de var karrièrens siste. Kort fortalt, de er gode på "grunnmuren". En kommer langt med det i norsk fotball.
Ved siden av dette har de stor rutine i troppen. Keeper Ivar Andreas Forn er en av mange spillere rundt 30 år, og har rekkevidde og reaksjonsevne nok til å ikke bli en matchtaper for klubben.
Presis venstrefot
Foran seg får han enten to eller tre stoppere. Vegard Hansen har vekslet i vinter mellom fjorårets 4-4-2 og 3-4-1-2-system. Ulrik Arneberg spiller uansett. Han er en ledertype som er vond å støte på både langs bakken og i luften.
Det samme gjelder makker Morten Sundli. Han er en bauta på dødballer.Felles for begge er at de vil slite med tempo, og derfor med å forsvare bakrom når laget tvinges til å stå høyt i banen. Rhett Bernstein og Martin Strange utfordrer om en plass, begge har bedre muligheter til spill hvis de ender med å bruke fire, ikke tre, i bakre ledd.
Nyvalgt kaptein Joachim Olsen Solberg blir enten den siste av tre stoppere, eller venstre back. Han har kanskje ligaens mest presise venstrefot, som brukes for alt den er verdt på dødballer.
To veteraner
På kantene på midtbanen kan det ende med to veteraner. Mads Hansen og Magnus Sylling Olsen løper mye og er utpreget lojale lagspillere. Ingen av dem er individualister, og er mer "toveisspillere" enn driblekanter.
Sentralt kan det bli en kombinasjon av løpskraften til Stian Aasmundsen og pasningsstyrken til Christian Gauseth. Førstnevnte har de hurtige bena laget generelt mangler. Både sentralt og på kantene er det mange jevngode alternativer.
Michael Stilson og Erik Midtgarden har et ganske bredt spekter av egenskaper. Stian Rasch er en god kontringsspiller, mens Erlend Skagestad er et stort talent.
Trumfkortet på topp
På topp er Sanel Kapidzic et trumfkort. 24-åringen har på to sesonger i Vard og Mjøndalen scoret nesten nøyaktig i annenhver kamp. Hvem han får med seg, er mer usikkert, og litt avhengig av om de spiller kun med to rene spisser, eller en playmaker bak dem i tillegg.
Tim Nilsen er hentet fra Sogndal som en bakromstrussel, og løper utrettelig. Han konkurrerer trolig med Alagie Sosseh om den rollen. Begge er gode i kamper der motstanderen styrer. Sosseh har gått ned mange kilo, og er lettere i kroppen enn tidligere.
Vamouti Diomande kommer til å spille de aller fleste kampene, enten sentralt, i rollen bak en spiss eller kanskje til og med som en av to spisser hvis kampbildet tilsier det. Han har ro og ferdigheter med ballen til å bli en overraskelse for mange.
Får det tøft
Det kan Mjøndalen som lag også bli. De blir ikke en kastekjepp, og har en lojal tropp der alle står sammen og ingen overvurderer seg selv.
De kan holde et godt stykke selv om det selvsagt uansett vil bli tøft å berge plassen.
Tjærnås' tabelltips
1.........................
2.........................
3.........................
4.........................
5.........................
6.........................
7.........................
8.........................
9.........................
10.........................
11.........................
12.........................
13.........................