Landslagssjefen gjorde alt rett. Men alt ble galt.

Hvis den første kampen mot Ungarn minnet oss om noe, så var det at trenerens formaninger og forberedelser betyr lite når det gjelder.

Ekspertisen, hovedsakelig en strøm av tidligere landslagsspillere, var enige. Per-Mathias Høgmo måtte satse på de spillerne som brakte oss til playoff. Stikkordet var kontinuitet.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Kontinuitet var å la spillere som har vist dalende form (Johansen, Søderlund og Berget), få spille likevel.Kontinuitet var å la spillere som ikke har spilt klubbkamper i det siste (Nyland og Høgli), få vise at de fortsatt kunne spille god fotball. (Også Høgli representerte jo kontinuiteten, Aleesami hadde bare vært hans vikar.)

Det kom ros fra alle hold. Og da må også Høgmo tilgis for det som skjedde.

Det viste det seg at nøling av Høgli og en påfølgende tabbe av keeper Nyland ga Ungarn seiersmålet. Og de spillerne som har vært på nedtur, fortsatte på den veien. Mens spillesugne innbyttere (Pedersen, Elyounoussi og Helland) sto bak den friske norske spurten.

Talende tall

65–35 i spillefordeling, 16–0 i cornere, men 3–3 i store sjanser og 0–1 som resultat.

Det vitner et lag som har store problemer med å ordne sjanser og mål selv om motstanderen er dårligere enn dem.

Hva bør være landslagssjefens svar? Etter min mening: Bruke dem som har teknikk nok til å spille seg presist igjennom et kompakt forsvar og samtidig har vist i det siste at de har kriblingen i kroppen.

Spillere som gleder seg vilt til kampen, og ikke lar seg hemme av midlertidig motgang.

Noen må inn

I så fall betyr det Haitam Aleesami som venstreback i stedet for den tammere Tom Høgli. Det betyr åpning for Mohamed Elyounoussi og Pål André Helland, den første mer enn den andre, fordi Helland ikke har hatt god helse denne høsten, og mer egner seg som en tidlig innbytter dersom det går dårlig. Det betyr at Martin Ødegaard må holdes i konstant oppvarming dersom vi ikke klarer å holde ballen i laget.

Det betyr også den sprudlende Marcus Pedersen som spiss i stedet for den slitne Aleksander Søderlund.

Men det overrasker ikke om Per-Mathias Høgmo igjen satser på kontinuiteten.

Se LIVE-sendingen med reaksjoner etter Norge-Ungarn

Nøling på benken

Så hva med kampplanen? Akkurat den samme som på Ullevaal – hvis vi kan forutsette at planen var å gå for en klar seier i hjemmekampen.

Dessverre var det slik at spillerne ikke evnet. Her fortjener Høgmo kritikk. Når Norge lå under og flere spillere var svake, burde han satt inn andre spillere tidligere. Det lignet handlingslammelse, og det har vi ikke råd til søndag.

Treneren må være like offensiv som de friskeste spillerne. Trenerens jobb er ikke over når kampen er i gang.

Lite å si

Det er blitt sagt at en treners påvirkning under en fotballkamp i høyden er 20 prosent av totalen. Det viktigste treneren gjør, er å ta ut laget og bytte ut tre spillere underveis.

Men han kan ikke fjernstyre 11 hoder og 22 føtter. Han kan heller ikke styre kamputviklingen, tilfeldigheter, flaks/uflaks, dommeravgjørelser og motstanderne. Trenerens påvirkning er mer langsiktig.

Men Høgmo har bare tre dager på seg før EM-toget går.