OBERSTDORF (Aftenposten): Norges for tiden beste hoppere er i Hoppuka. Selv skal «Hauken» fra Lommedalen delta på det nest øverste nivået i sveitsiske Engelberg.

I søndagens renn i Kontinental-cupen kom Velta på 43.-plass og fikk ikke hoppe finaleomgangen.

Det som virket helt usannsynlig for noen måneder siden, er blitt til virkelighet. Verdensmesteren står utenfor det gode selskap.

26-åringen ble nødt til å hoppe ned på nivået under de beste, til Kontinentalcupen (COC), for å kunne ta seg tilbake i eliten igjen. Han dro 1. juledag sammen med Phillip Sjøen, Tom Hilde og flere andre som drømmer om å være i det ypperste sjiktet.

2. juledag reiste de syv utvalgte på hoppukelaget, som har levert åtte pallplasser i verdenscupen hittil i sesongen. Velta har ikke vært i nærheten.

Han har gått fra det som var magiske VM-dager i dager i Falun, til å lete etter hva som er grunnen til at han ikke får det til.

— Jeg kunne ha feiret mer, sier Velta, som bare dundret på og trente hardt videre etter det som føltes som en «ute-av-seg-sjæl-opplevelse».

— Jeg har gjort meg noen erfaringer der.

Han kunne ha nytt gulldagene og tiden etterpå noe mer. Tatt seg en pust i bakken, hentet seg inn. Det ble ikke slik.

Nå er Velta på leting. Han mangler selvtillit, men formen er der. Selv om han snakket med landslagstrener Alexander Stöckl etter verdenscuprennet i finske Kuusamo, føler han at han ikke har fått noen klare svar på hvorfor han ikke presterer slik han gjerne vil.

— Det er frustrerende fordi jeg har så lyst til å få det til å fungere. Det er det jeg jobber med nå.

Leste om seg selv

Han feiret jul hjemme hos mor i Lommedalen, sammen med den nærmeste familien. Han fikk Playstation og bøker, blant andre Sportsboken 2015, der han kunne lese om seg selv.

— Det var noen sider ja, ler Velta, som på ingen måte har tenkt å sette seg foran skjermen og bare spille.

- Stöckl har sagt at du har uttalt følgende: «Før VM-seirene var det ingen som hørte på da jeg sa noe, nå gjør alle det». Stemmer det?

Rune Velta var med til verdenscupstarten i Klingenthal, men ble bare nummer 37 og kom ikke til finaleomgangen. Dette bildet er fra før sesongstart. Allerede da snakket han om mangel på selvtillit. Foto: Mette Bugge

Velta flirer, men bekrefter at posisjonen hans har endret seg.— Jeg merker det at folk vet hva jeg har gjort, så klart. De prater litt oftere til meg.

- Du har også sagt at du sliter hoppteknisk, men kan det være at du opplever en mental utladning?

— Det er vanskelig å konkludere med noe veldig bastant akkurat nå. Noe har skjedd, ting er annerledes. Det er mange ting jeg kunne ha gjort, men akkurat nå tar jeg det utgangspunktet jeg har og jobber videre derifra.

- Når skjønte du at det ikke ble noen Hoppuke på deg?

— Jeg så mørkt på det etter verdenscupåpningen i Klingenthal (ble nummer 37 individuelt og kom ikke med på laget til lagkampen). Da følte jeg at ikke fikk ting til å fungere i bakken, og at jeg ikke hadde noen umiddelbar løsning på det. Derfor sa jeg selv at jeg ikke hadde noe i verdenscupen å gjøre. Jeg trengte en pause i et forsøk på å finne ut av hva som ikke har fungert.

- Kom du frem til noe?

— Ja, jeg kom vel til at jeg ikke skjønte hvorfor. Mitt problem er at jeg til syvende og sist må løse oppgaven selv, uansett om jeg får hjelp, sier Velta og ramser opp flere av trenerne i Kollenhopp som hjelpere, samt Magnus Brevig som har vært trener der i mange år før han ble landslagstrener, og som kjenner Velta veldig godt.

- Er det vanskelig å akseptere at man i et år med fire VM-medaljer ikke skal få være med på noe av det gjeveste?

— Jeg kan ikke si så mye annet enn at jeg må akseptere det, og prøve å forstå det. Nå er jo pausen litt over, fordi jeg skal konkurrere igjen. Jeg har også vært med på et norgescuprenn i Vikersund.

- Hva er planene fremover?

— Jeg må komme meg til verdenscupen i Willingen (8.-10. januar), for å kunne bli vurdert til VM i skiflyvning i Kulm, sier mannen som har et VM-sølv i skiflyvning.

- Hvordan oppleves det å stå utenfor sirkuset?

— Det er der jeg ønsker å være, sånn sett kjennes det litt rart ut.

Velta har ikke sluttet å være konkurransemann. Derfor gleder han seg til å komme i gang igjen, kjenne på det å ta sats, sveve og lande. Han vil ikke gruble for mye, for da kommer han ingen vei.

Det som har vært, har vært. Nå gjelder det å se fremover.

----------------------------------------------------------------------------- ## Suksess har sin pris

- Norske hoppere er statistisk dårligst til å holde nivået sesongen etter en suksess.

Landslagstrener Magnus Brevig skrev masteroppgaven på Norges idrettshøgskole (NIH) nettopp om utfordringen mange skihoppere har året etter at de har prestert på topp i OL og VM. Oppgaven heter: «Two sides to every glory. Consequenses of major medal wins for Norwegian skijumpers».

— Utgangspunktet mitt var en statistisk studie gjort av Geir Jordet på NIH. Han har sett på hva som skjer etter første gangs OL- og VM-medalje, i perioden fra 1980 og frem til 2006. Av de fem landene Østerrike, Finland, Tyskland, Japan og Norge, er sistnevnte nasjonen som statistisk sett er dårligst til å holde nivået sesongen etter.

Snakket med alle

Brevig valgte å foreta kvalitative intervjuer av medaljevinnere i den samme perioden og spurte dem om hvordan de opplevde endring i status.

Magnus Brevig har forsket på nedturer. Foto: NTB scanpix

— Da fant man forskjellige ting. Av de elleve så man at noen klarte å håndtere at statusen forandret seg etter medaljefangsten, men at flertallet egentlig ikke klarte det så bra. Det går på hvordan du egentlig håndterer egne og andres forventninger. Hvis hopperne ikke hadde levert gode resultater, ville ingen brydd seg om dem, og da var det heller ingen forventninger å hanskes med.Flertallet mente at det tross alt var mer positivt enn negativt å ta medalje, men innrømmer at det kan by på utfordringer å ha prestert på topp.

- Har vi noen virkemidler å sette inn overfor utøvere som lykkes?

— Det er interessant å se på hvordan Anders Bardal løste det etter at han vant verdenscupen sammenlagt. Han tok seg litt lenger pause etter sesongen, og han var for seg selv. Han hadde også en fin harmoni i livet i og med at han hadde familie med barn og et liv ved siden av.

Må se helheten

Brevig har bare tatt for seg de som har tatt medaljer individuelt, ikke på et lag.

— Noen klarer å gjenskape suksess, andre ikke. Selv om jeg ikke har fasiten, tror jeg det kan være noe å hente her, ikke bare i skihopping, men kanskje også i andre idretter. Det hadde vært spennende å følge opp dette temaet.

- Hva gjorde som eksempel Tommy Ingebrigtsen da han tok VM-medalje (gull) første gang i 1995, og så en ny medalje (sølv) under VM i Val di Fiemme i 2003?

— Jeg har ikke noe entydig svar, men tror på tålmodighet og hvor sterk du er mentalt. Jeg tror en hopper må komme dit at han/hun aksepterer økte forventninger og at det kan hende prestasjonen faller. Men man må finne ut hvordan man skal ta seg opp igjen. Utøvere vil i hvert fall ikke at et prestasjonsfall året etter skal kunne beskrives med for lav treningsinnsats.

- Hva tenker du om Rune Velta?

— De fysiske forutsetningene er de samme. Man må huske på at det har gått veldig opp og ned med ham i mange år. Det ble veldig opp i Falun. Det er vanskelig å råde en utøver til hva som er smart. Vi jobber kontinuerlig. Vi vil jo at både han og de andre i skiforbundets system skal prestere best mulig. Det jeg kan si er at vi alltid må tenke på helheten. Det er ikke noe skille mellom det fysiske og det mentale.