Kun én gang har jeg følt meg ukomfortabel på en spansk fotballkamp. Det var i timen før kampstart på falleferdige Vicente Calderon for fem år siden. Real Madrids supportere kom samlet. De var eskortert av et massivt oppbud av politi i gatene rundt banen. Gjenstander og ukvemsord fløy gjennom luften. Stemningen var i ferd med å gå fra rivalisering til å bli hatsk.
Turen fra stadion sør i Madrid, gjennom den vakre hovedstaden og helt til mektige Santiago Bernabéu i nord er også en «klassereise» i miniatyr. Den forteller hvorfor forholdet er intenst. Det er på mange måter en oppviglersk lillebror som nå er i ferd med å bli særdeles brysom.
Real har ikke vunnet på lenge
Faktum er nemlig følgende: Disse lagene har møtt hverandre ikke mindre enn seks gangen tidligere denne sesongen. Ingen av gangene har det som mange regner som verdens mektigste klubb, vunnet.
Sist gang «Los blancos» greide å slå lillebror var i den dramatiske Champions League-finalen i fjor vår, da Atlético ledet til langt på overtid.
Siden den gang har ydmykelsene stått i kø for Carlo Ancelottis mannskap i Real Madrid. Aller tyngst var 0–4 i seriekampen borte 7. februar. Etter kampen feiret mange av spillerne Cristiano Ronaldos 30-årsdag med langt større iver og energi enn mange av dem hadde vist i løpet av 90 minutter på banen.
Det fikk klubbens mektige president Florentino Perez til å lese en lekse for lydhøre unge menn om hva som kreves for å representere klubben med verdighet.
Et solid kollektiv
Litt forenklet har 1 ganger 11 vist seg å være større enn 11 ganger 1 når disse to har møtt hverandre denne sesongen.
Diego Simeone, Atléticos lidenskapelige trener, har bygget et så tvers gjennom solid kollektiv at Ancelottis mange stjerner aldri har maktet å bryte det ned. I et par av kampene har det rett og slett sett ut som Real Madrid har fått et «intensitetssjokk».
Lag som presser dårlig, gir motstandere god tid. Lag som presser godt, gir derfor motstandere dårlig tid. Atlético på sitt beste gir motstanderne null tid med ballen. De rapper ballen før den når neste mann. Greier de ikke det, omringer de stakkaren som har fått ballen, med en sverm av stripete drakter. Hver og én så intens og aggressiv at det frister mange til helst ikke å ville ha ballen.
Men det er en kraftkrevende stil, og det har vært mulig å se klare tegn til slitasje i mannskapet til Simeone. To tapte poeng mot Malaga i helgen gjør sjansen til å forsvare ligatittelen utopisk. Nå handler alt om å vinne pokalen de nesten hadde i hendene 24. mai i Lisboa. Det blir tøft.
Ser bedre ut for Real
Real Madrid har hatt en sesong som har variert sterkt. Særlig i vinter virket de energitomme, mette og frustrerte. Nå ser alt bedre ut.
Av og til ser en ikke hvor viktige spillere er før de er borte. Kanskje var det også sånn med Luka Modric. Den lille, elegante midtbanespilleren er på mange måter katalysatoren i laget, mannen som «får ting til å skje». Da han kom tilbake etter skade, var det som om de fant igjen den biten i puslespillet som hadde havnet under gulvteppet. Det var heller ikke noe minus at James Rodríguez returnerte omtrent samtidig.
Nå er det ingen ting å skylde på for noen av lagene. Begge har en tilnærmet skadefri tropp å velge fra. Trolig er også hjemmelagets kraftspiss Mario Mandzukic klarert for spill.
Det handler om ære
Dette oppgjøret kommer selvsagt – som alle andre kamper – også til å handle om taktikk og kampplan. Likevel blir det underordnet.
Dette kommer mest av alt til å handle om mentalitet og energi. Forvent en orkan av en fotballkamp, der vi veksler mellom artisteri og en endeløs rekke av dueller, gjerne ispedd en nesten like endeløs utdeling av kort.
Åtte spillere står i fare for suspensjon ved neste gule kort. Det kommer ingen til å ofre en tanke.
Dette handler ikke mest om fotball.
Dette handler om ære.
Direkte 20.45: Atlético Madrid - Real Madrid
Nå kan Ronaldo og Messi bli lagkamerater