Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: For tiden leser vi i mediene om bekymrede pasienter. Flere som har kreft vegrer seg for å oppsøke sykehus under dagens pandemi. Man er også bekymret for at sykehusene ikke har tilstrekkelig kapasitet eller ressurser til å gi den behandlingen man skal ha. Kreft er en alvorlig sykdom, men heldigvis overlever de aller fleste og da gjerne grunnet stadig bedre diagnostikk og behandling. Selv om man har en alvorlig sykdom, kan man gjøre mye selv for at helse, livskvalitet, trivsel og overskudd opprettholdes eller forbedres. Regelmessig fysisk aktivitet eller trening relatert til kreftsykdom er forsket mye på i de seinere år.

Verdens helseorganisasjon kom nylig med oppdaterte generelle anbefalinger for fysisk aktivitet som inkluderer de som lever med sykdom og kroniske tilstander. Minst 150 minutter med moderat intensitet per uke eller minst 75 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon anbefales også for pasienter som gjennomgår kreftbehandling. Man bør også gjennomføre muskelstyrkende aktiviteter minst to ganger per uke og også aktiviteter som stimulerer balansen. Noe som spesielt trekkes frem som viktig for personer med en kreftsykdom er individuell tilpasning.

Konkrete anbefalinger

For ikke lenge siden ble det gjennomført en stor og grundig systematisk gjennomgang av forskningsrapporter som hadde undersøkt effekten av trening for mennesker med kreftsykdom. Man kom fram til at regelmessig trening er av positiv betydning for angst, depresjon, trøtthet som følge av sykdommen, helserelatert livskvalitet, fysisk funksjon og fysisk form. Man kom også med mer konkrete treningsanbefalinger som at moderat til høyintensiv utholdenhetstrening (60-80 prosent av maksimal kapasitet), 20-60 minutters varighet hver økt og 2-3 ganger i uken ble anbefalt å være mest virkningsfullt. Videre ble styrketrening 2-3 ganger per uke med moderat til høy belastning (60-80 prosent av en repetisjon maksimum), 2-3 serier og med 8-15 repetisjoner rapportert å ha størst effekt.

Selv om kunnskapsgrunnlaget tilsier at pasienter som gjennomgår kreftbehandling bør være fysisk aktive, hvorfor er det da så mange som ikke får dette til? Flere har hatt søkelyset på dette. Som i den generelle befolkningen er alder, sosioøkonomiske faktorer samt adferds- og motivasjonelle aspekter av betydning for hvor fysisk aktiv en er. I tillegg rapporteres kreftsykdommens alvorlighetsgrad, behandlingstype og -varighet, bivirkninger som følge av behandlingen, depresjon eller angst gjerne å være av betydning for hvor fysisk aktiv den enkelte pasient klarer å være. Tidligere aktivitets- og treningserfaringer er også viktig for det fysiske aktivitetsnivået til den enkelte.

Nyere forskning har også vist at ekstra fokus på å få pasienten til å sette seg mål når det gjelder fysisk aktivitet, selv-monitorering, planlegging og kyndig veiledning, kan føre til at flere klarer å være mer fysisk aktive.

Aktivitet motiverer

I en travel hverdag med begrenset med ressurser er mange dyktige fagpersoner involvert i pasientens behandling og liv. Tidligere har det blitt rapportert at økt kunnskap hos helsepersonell trolig også vil øke det fysiske aktivitetsnivået hos pasienter med kreftsykdom. Det er også rapportert at fysisk aktive helsearbeidere, som fremsnakker fysisk aktivitet, gjerne i større grad får sine pasienter i gang med trening og fysisk aktivitet. Nå det er sagt, er ikke intensjonen at sykepleier eller leger skal steppe inn som pasientens personlige trener. God kommunikasjon mellom alle som er involvert i pasientforløpet er imidlertid viktig, også for å få til en fysisk aktiv pasienthverdag.

Og til deg som nå mot årets slutt tenker at du har som mål å få til et mer fysisk aktivt 2022: Du behøver verken dyrt treningsutstyr eller medlemskap på et treningssenter for å være i aktivitet. Bruk noen roligere dager nå i julehøytiden til å komme deg ut, rusle en tur og kanskje gjøre det sammen med dine nærmeste? Før du har kommet så langt, blir det fort både tunge bæreposer som skal løftes og mat og juletre som skal bæres, det er muskelstyrkende det også. Med ønske om en rolig jul og et aktivt nytt år!

Sveinung Berntsen er Instituttleder og professor i idrettsvitenskap ved UiA. E-post: sveinung.berntsen@uia.no Foto: UiA