Filip Ingebrigtsen er årets mann i norsk friidrett. EM-gullet og kanontiden i sesongavslutningen gjør at han plutselig ser mot en OL-revansje i 2020. Vi møter ham i kjellerstuen hjemme hos pappa Gjert og mamma Tone – og han ler litt av det. Så langt har suksessen kastet så lite av seg at han og hans kommende frue, sprinteren Astrid Mangen Cederqvist, må nøye seg med billigvarianten. Filip har vært nede på kne, fridd og fått ja – og han regner med at bryllupet skal stå i september 2018. Da må han ha skaffet dem en egen leilighet. Før det skal han løpe fort. Etterpå også. Men det er en tilfeldighet at han i det hele tatt løper.
MANGE HAR LEST DENNE SAKEN:
Begge ble mobbet på skolen, veide 110 kilo og trodde aldri at idretten skulle redde dem
Vi går tilbake til 2010: Ingebrigtsen deltar på 3000 meter i U-NM i Molde, men er oppgitt over at han ikke kommer under 9.00. Han har vært plaget av allergi og skader og bestemmer seg for å legge opp.
Senere i 2010: Han blir innkalt til et forsøk på Haukeland sykehus. Han får et kamera i halsen som skal filme stemmebåndet hans mens han løper. Allergien har sluppet taket. Filip Ingebrigtsen løper fortere enn noen har gjort på tredemøllen på Haukeland noen gang. O2-opptaket er på nesten 80. Han skjønner at han ikke skal gi opp likevel.
2011: På våren tar han sølv i NM i terrengløp. Han får bekreftet at beslutningen om satse videre er riktig.
2016: Filip blir europamester på 1500 meter i Amsterdam i juli. I september løper han på supertiden 3.32,43 i sesongavslutningen i Brussel. Mellom dette dummer han seg ut i OL.
LES OGSÅ:
Jakob var best i Stoltzen-duellen mot europamester og storebror Filip
Allergisk mot «alt»
Filip Ingebrigtsen er toppløper mot alle odds. Han er allergisk mot støv, pollen, gress, dyr og visse matvarer. En stund var han også allergisk mot gode resultater, men han ga aldri opp.
– Jeg må nesten berømme meg selv for den tålmodigheten jeg har hatt. Det er ikke så mange som hadde giddet å holde på så lenge når den ene sesongen etter den andre ble spolert på grunn av skader og sykdom. I år fikk jeg igjen for det jeg nedla av trening i fjor. Jeg la meg ikke ned på sofaen selv om jeg var skadet. Det er rart hva man kan få seg til å gjøre bare man har troen, sier 23-åringen, som har fulgt astmadebatten i norsk idrett de siste ukene.
– Jeg synes synd på de unge utøverne som sto frem i Aftenposten og følte seg mistenkeliggjort fordi de må gå på astmamedisin. De som må ha astmamedisin, må få lov til å ta det – ellers kan de ikke konkurrere på like vilkår, sier han som selv har gått gjennom et treårig program for å takle allergien bedre.
LES OGSÅ:
Har fått ny motivasjon
Mens broder Henrik sjokkerte omgivelsene ved å annonsere at han går inn for tre OL til, har Filip vært mer skeptisk til en lang karrière.
– Livet er så mye mer enn løping. Henrik lever nok mer for løpingen enn jeg gjør. Jeg tenker jobb og familie også. Men når jeg er kommet på det nivået jeg har, ville det være dumt ikke å benytte sjansen til å konkurrere mot verdens beste og se hvor langt jeg kan ta det. For jeg kan fortsatt bli bedre på mye. – Du er europamester – og skal bli bedre på mye?
– Ja. Litt mer utholdende, litt hurtigere og litt sterkere. Og så har det irritert meg at jeg ikke har bedre pers på 800 meter. Neste år skal jeg springe det jeg er god for på 800 og få ut potensialet. Jeg får høre litt med Gjert hvordan vi skal gjøre det, for det må ikke gå på bekostning av 1500. Men når Audun Boysen løp på 1.45,9 under de forholdene for mange år siden, bør det være mulig også for meg å løpe under et VM-krav på ca. 1.45,50. Jeg har fått en sterk motivasjon etter denne sesongen. Vanligvis tar jeg ett år av gangen. Nå ser for meg OL i Tokyo i 2020. Men OL-revansjen skal jeg prøve å ta i VM i London neste år.
Mener det var rødt kort
OL endte som kjent i fiasko for Sandnes-gutten. Etter litt brutal fremferd på oppløpssiden, ble han disket. Rett etter løpet mente han avgjørelsen var feil. I ettertid har han fått en noe mer nyansert syn, men hundre prosent enig er han ikke.
– Etter å ha sett det på TV, kan jeg skjønne at jeg ble disket, men jeg mener at briten (Charly Grice) får det til å se verre ut enn det er. I fotball ville han ha fått gult kort for filming, sier Ingebrigtsen, som også var et fotballtalent.
Så stort at pappa Gjert mener sønnen kunne spilt i en av de store ligaene i Europa.– Han sier så mye rart, sier Filip og flirer.
– Hva tenker du om at OL-gullet ble vunnet på 3,50?
– Jeg tenker at det ble vunnet på en lignende måte som jeg vant EM-gullet. Jeg kunne ha vært med og kjempet i teten der, men det er ikke noe vits å snakke om nå. Jeg har ennå ikke orket å se OL-finalen i reprise.
LES OGSÅ:
Filip Ingebrigtsen: - I mitt hode er disken helt håpløs. Slike spurter er en del av gamet her
Team Ingebrigtsen endret mye
Selv om Henrik Ingebrigtsen løp fort før Filip slo gjennom, ble han aldri noen folkehelt. Så kom TV-serien Team Ingebrigtsen. Filip mener at den har endret på mye.
– Det kommer folk bort til meg og sier at de har fått et annet syn på oss. Vi er ikke så cocky som folk har ment, men mer ekte. Vi legger ned utrolig mye arbeid i løpingen. Så får det være at det er fort gjort å si noe feil rett etter et løp. Vi er ikke så galne likevel.
– Ser du på serien?
– Nei, jeg ser Team Ingebrigtsen live hver dag. Det holder.
I Aftenpodden Sport får du høre om dommeren som ga seg etter å ha blitt angrepet av en illsint trener: