Brann gjør det igjen, de vinner på hjemmebane.
Det er femte gang på rad de sikrer tre poeng i egen by. Det står det respekt av. Denne gangen, i motsetning til i forrige kamp mot Odd, holdt det imidlertid hardt. Brann ledet riktignok lenge, relativt komfortabelt, men så i det 83. minutt kom utlikningsmålet, som vi med god grunn fryktet. Hvis det er noe Brann sjeldent klarer, så er det å holde på en 1-0-ledelse.
Men Brann er tilgitt fortvilelsen og neglebitingen som rammet oss mellom det 83. og det 87. minuttet, for ingenting er deiligere enn en avgjørende Brann-scoring like før kampslutt. Da Bentley på magisk vis kom flyvende gjennom luften og sikret Brann den viktige seieren, kjente jeg igjen den enorme gleden ved å være på Brann Stadion. Pur lykke.
Spillet tidligere i kampen var ikke fullt så magisk som avslutningen. Alle som var ute etter underholdende spill hadde lite å juble for. Slik det gjerne er når Brann spiller i 2012. Publikum lar seg bare unntaksvis begeistre. Selv om Brann er et av seriens aller sterkeste hjemmelag, så blir det færre og færre å se på Brann Stadion. I dag var det offisielle tallet 12 122. Det reelle tallet vil jeg tro var langt under 10 000. Publikumssvikten bekymrer, men i dag er det heldigvis mye annet å glede seg over. Først og fremst at Brann har tatt et avgjørende steg ut av bunnstriden som de lenge var involvert i. Hvis de skjerper borteformen, kan høsten bli riktig så trivelig. Det er bare tre poeng opp til Haugesund på fjerdeplass. Det er smått utrolig etter denne historisk svake åpningen på denne sesongen. Etter de sju første serierundene lå Brann på fjortende plass med fire fattige poeng.
Brann klatrer på tabellen, men vi må ikke glemme at 19 av 22 poeng er kapret på hjemmebane. På bortebane er Brann fortsatt like svake. De to neste serierundene skal begge spilles på andre siden av fjellet. Om Brann skal etablere seg i den øvre delen av tabellen må de ta poeng mot Vålerenga og Stabæk.
I mellomtiden smatter jeg fornøyd på denne seieren. Det er ikke ofte Brann slår Aalesund. Det er ikke ofte at Barrantes ikke får det til mot Brann. Når det først skjer, smaker det utmerket.