Arsène Wenger har satt ord på måten klubber som Chelsea, Manchester City og Paris Saint-Germain (PSG) har slått seg opp på ved å kalle det for "økonomisk doping".

Wengers Arsenal har rike eiere og et stadion som skaper enorme inntekter, men klubben er overlatt til å leve på midler klubben skaffer selv. Slik skiller for eksempel Arsenal, Liverpool og Manchester United seg fra konkurrentene Chelsea, Manchester City og PSG som er blitt konkurransedyktige på grunn av eiernes vilje til å dekke enorme underskudd, og slik finansiere dyre spillerkjøp og -lønninger klubbene egentlig ikke har råd til.

LES OGSÅ:

Fra 2011 har Det europeiske fotballforbundet UEFA innført Financial Fair Play (FFP). Dette er regler som skal tvinge klubber til å leve på penger de har tjent selv. Det er ikke lov til å gå med underskudd.

Klager på City, Chelsea og PSG

Men ingen regler uten unntak: Hvis klubbene har eiere som vil dekke underskuddet kan man gå med 383 millioner kroner i minus pr. sesong, et beløp som skal minske i fremtiden. Dermed vil det fortsatt være en viss mulighet for at rike eiere kan gjøre at klubber kan leve av penger de egentlig ikke har.

— Spør du meg som akademiker, vil FFP gjøre at eiernes innflytelse på hvordan klubbene presterer vil bli begrenset, og at vi vil få en liga som er mer økonomisk sunn der lag konkurrerer på likere vilkår, sier Robert Wilson, ekspert på fotballfinanser ved Sheffield Hallam Universitet.

- Men spør du meg som kyniker når det gjelder UEFAs handlekraft, tror jeg det er for mange måter å sno seg unna reglene på. For hvordan City, Chelsea og PSG kan få lov til å være med i Mesterligaen neste år – hvis vi legger FFP-reglene til grunn – skjønner ikke jeg , sier Wilson.

Etterforsker 76 klubber

Det den engelske fotballakademikeren sikter til, er de tre nevnte klubbens underskudd de siste årene. Og ikke minst Citys og PSGs sponsoravtaler med henholdsvis skaper Airways (verdt 3,6 milliarder kroner over 10 år) og Qatars turistdirektorat (verdt opp til 7 milliarder kroner på fire år).

Dette bryter muligens med et punkt i FFP-reglene som sier at når eiere sprøyter penger inn i klubben sin via sponsoravtaler, så må sponsoravtalen ha en reell markedspris. I februar i år kom det frem at UEFA etterforsker 76 klubber for mulige brudd på FFP-reglene, deriblant Chelsea, Manchester City og PSG.

— Hvis sponsoravtalene bare en måte å komme rundt regelverket på, så er det ikke finansiell fair play, har Wenger sagt om konkurrentenes sponsoravtaler. Arsenal henter selv inn 309 millioner kroner årlig fra sin avtale med Emirates.

Bot og diskvalifikasjon

Tor-Kristian Karlsen, fotballskribent for The Guardian og blant annet tidligere sportsdirektør for Monaco, tror heller ikke Financial Fair Play vil gjøre det navnet sier den skal, føre til mer rettferdige økonomiske vilkår.

— Det er ikke nok klarhet i reglene. UEFA er også for ulne når det gjelder hva konsekvensene blir hvis man misligholder reglene. Manchester City er vel også i ferd med å signere Mangala for 45 millioner euro, så det er vanskelig å si at reglene har hatt noen preventiv effekt. Pengegaloppen for neste sesong er i gang, sier Karlsen.

Ifølge UEFA er konsekvensene av eventuelle brudd på FFP-reglene blant annet, bot, poengtrekk og utelatelse fra Europaligaen eller Mesterligaen.

Derfor er det best å være på aksjemarkedet

En klubb som flyter på aksjemarkedet og som har som mål å gå i pluss, er bedre over tid enn å være avhengig av en eiers gunst.

Dette kommer frem i en forskningsartikkel publisert i 2013 av forskere på Sheffield Hallam University.

— Klubber som Manchester United, Arsenal og Tottenham som har vært styrt av vanlige forretningsmessige prinsipper, der profitt blir maksimert og det blir krevd et overskudd som kan gå tilbake til eieren, har over tid vært veldig suksessfulle. De har klart å betale gjelden sin, og har generert penger som har kunnet utvikle klubben og kjøpe bedre spillere. Det har ført dem inn i en god sirkel, sier Robert Wilson, ekspert på fotballfinanser ved Sheffield Hallam Universitet og en av forfatterne bak artikkelen "Forholdet mellom eierskapsstruktur og klubbens prestasjon i Premier League".

- For en klubb som Manchester City som har en omsetning på rundt 2,8 milliarder kroner, men som bruker 3,6 milliarder kroner, er alt mer sårbart. Det er gøy så lenge det varer, men trekker eierne seg ut, er de konkur s, sier Wilson.

Fra 1 til 11 utlendinger

Til tross for at forskerne har funnet ut at det er best for en klubb å være styrt etter krav om profitt, og være på aksjemarkedet, er antallet klubber som er eid slik gått ned. I 2001 var tallet på klubber på aksjemarkedet ni. I 2010 var tallet nede i to.

Inn har de utenlandske eierne kommet. Fra én i 2002 til 11 i 2010. Ifølge Wilson eksisterer det i dag ingen reell debatt i England om klubber bør bli supportereid, slik som de er i Norge og delvis i Tyskland og Spania. Fotballekspert for 100% sport, Lars Tjærnås, er usikker på om det ville være en fordel om Premier League-klubber var idrettslag etter norsk modell.

— Hvis målet var en langsiktighet og større vekt på "sunne verdier" som tilknytning til lokalsamfunn, medinnflytelse og et demokratisk styrt idrettslag, så ville det vært en fordel. Samtidig skal vi ikke glemme at eiereogså tilfører veldig mange muligheter, og en sjanse til satsing som begeistrer og gir varige effekter. Spør supporterne til Chelsea og Manchester City som eksempler om hva de har opplevd de siste årene. Så det er et tveegget sverd.