Jeg trodde vi endelig hadde fått et lag med den rette mentaliten. Jeg lot meg faktisk lure til å tro på Viking igjen når vi snakket august. Jeg er ikke overdrevent komplisert på det viset. Så begynte høsten. Så kom tapene igjen. Så kom den vante taper-mentaliteten til klubben, den vi har vært vitne til de siste 10 årene. Der vi med et par merkbare unntak kaster alt unna når det gjelder som mest.
Eneste gangen vi faktisk presterte i en kamp der alt stod på spill var den berømte kampen mot Brann 5. november i 2006. ## Så hva har Viking gjort de siste månedene?
Først skuslet vi unna tidenes mulighet for vår del til å komme oss til en cupfinale igjen. Vi hadde hjemmekamp mot Sarpsborg 08. Det skal faktisk være grei skuring for Viking.
Det er et lag vi skal slå i en kamp som betyr noe. Så naturlig nok taper vi den i ekstraomganger. For det er Viking, de bygger opp håp og de river det vekk like fort som det kom.
Likevel, på det tidspunktet ligger vi fremdeles godt an til medalje. For et lag som startet på den måten vi gjorde kunne en tredjeplass og kvalifisering til europacupen på den måten samt en tapt semifinale i cupen være en høyst akseptabel prestasjon. Spesielt med salgene gjort i sommer.
Som en som tippet nedrykk etter fadesen mot RBK i april, ville jeg sagt meg ok fornøyd med det. Karakteren B om du vil.
Tapte der vi måtte ha poeng
Så går det selvfølgelig som det må gå, vi taper de kampene vi ikke kan tape og de andre lagene rundt oss vinner de kampene de må vinne for å passere oss. Vi kommer muligens til å ende opp på en 5. plass. Det kan også bli en 6. plass. Det er ikke det at vi har hatt en massiv formsvikt denne gangen, det er bare det at vi har tapt de kampene vi måtte ta poeng i på høsten.
Og bortekampen mot Molde bar mest preg av kapitulasjon etter missen fra Zymer. Igjen, mentalitet. Evnen til å reise seg når ting går imot. En evne Viking ikke virker å ha.
Det kommer sånn sett til å bli atter en irrelevant sesong for vår del, og mindre premiepenger til å fornye mannskapet til neste år. Samtidig som sponsorinntektene naturlig nok går ned, noe som var forventet med tanke på det som foregår i Stavanger for tiden. Og emisjonen har blitt lagt på vent av ledelsen.
Det er ikke alt man skal forstå
Vi våget å håpe. Vi våget å tro. Og som alltid ender vi opp med ingenting. Dessuten virker det som om vi ikke vil forlenge med en ekte Viking i Vidar Nisja, samtidig som vi vil forlenge med Makthar Thioune.
Det er ikke alt en skal forstå, og den vurderingen forstår jeg virkelig ikke. Vi går inn til neste sesong med en tynnere stall, og keeperplassen er et relativt stort spørsmålstegn fremdeles. Vi kommer aldri til å vinne noe med en som Iven Austbø mellom stengene. Desverre vil vi heller ikke vinne noe med Arild Østbø mellom stengene. Og da sliter vi kraftig.
Det har dog likevel vært et par oppturer, spesielt i form av våre nigerianske venner. Det er årets store beholdning. Ikke alltid like kloke rent taktisk sett, men et par herlige spillere.
Haugen tok til vettet
Det var også oppløftende at Kristoffer Haugen tok til vettet og signerte ny kontrakt med klubben. Det gir en liten grobunn for optimisme i kommende sesong, selv om jeg av natur er blitt pessimist på Vikings vegne.
Dessuten, selv om jeg er uenig når det gjelder emisjonen og ledelsens holdning til denne, det har som tidligere nevnt vært oppløftende med de nye tonene som har kommet fra den kanten.
Så gjenstår det å se hvor mye substans som vil være i disse tonene.
Viking-trener Jonevret: - Flaut
Molde overkjørte Viking