Niklas Jonsson tror antallet verdenscuprenn og skibytter på lengre distanser er med på å lage et større klasseskille i langrennssporten.
Den tidligere svenske langrennsløperen sitter nå i det internasjonale skiforbundets (FIS) langrennskomité. Jonsson er som flere andre bekymret over den norske dominansen i langrennsporten.
De seks beste kvinnene i verdenscupen sammenlagt denne sesongen er alle norske, og på herresiden er tre av de fire beste fra Norge.I et intervju med Sveriges Radio uttrykte Jonsson sin bekymring, og kom med flere forslag på hvordan dominansen kan utjevnes. Svensken foreslår blant annet færre verdenscupløp og å fjerne skibytter fra lengre distanser.
— Da jeg gikk verdenscup var det snakk om 10-12 renn i sesongen, nå er det 30-40. Det øker kostnadene for landslagene, som da må kutte andre steder i budsjettet. Færre nasjoner kan ha B-landslag, rekruttlandslag og et stort apparat rundt A-landslaget. Det er ikke bra for utviklingen av løpere i de andre nasjonene, utdyper Jonsson til Aftenposten.
Norge har tatt 25 av 30 pallplasseringer: - En skremmende norsk dominans
**** Hva synes du om forslagene? Stem nederst i saken!**
— Som leder i langrennskomiteen, er det nesten mer krevende å forsvare gode resultater enn dårlige resultater, svarer Torbjørn Skogstad, leder i langrennskomiteen i Norges skiforbund.
Vil ikke begrense
Jonsson forteller at det i forbundet hele tiden diskuteres hvordan konkurranseformene kan bidra til å gjøre skifamilien større. Selv mener han at å begrense størrelsen på støtteapparatene og budsjettene, som tidligere er blitt foreslått, ikke er riktig vei å gå. Han vil heller gjøre selve konkurransen så rettferdig som mulig.
— Dersom det blir satt begrensninger på teamstørrelse, vil det bare føre med seg mistenkeliggjøring av hvem som jobber for hvem og så videre. Det fører ikke med seg noe bra.- Da foreslår jeg at vi heller fjerner skibyttene fra de lengre distansene. Det er noe vi strengt tatt ikke trenger, det er kun til fordel for de lagene som har store smøreteam, sier Jonsson, som påpeker at målet ikke er å gjøre Norge dårligere, men å finne måter å få flere nasjoner med i toppen på.
— At de norske utøverne blir kritisert for å være for gode, blir bare feil. Det er utrolig gøy å se langrenn på det nivået Marit Bjørgen, Therese Johaug og Charlotte Kalla er på. Det som er bekymringsfullt er at ikke flere nasjoner er på det nivået, sier han, og oppfordrer til en bredere diskusjon om temaet.
- Å rygge inn i fremtiden
Leder i langrennskomiteen i Norges skiforbund, Torbjørn Skogstad, ser ikke helt hensikten med Jonssons forslag.
— Nå har jeg ikke sett eller hørt forslaget før, men jeg kan jo si at den diskusjonen jeg har deltatt i når det gjelder antall verdenscuprenn, har dreid som om å fyllle frihelgene. Jeg kan ikke helt se hvordan forslaget hans skal ha noen hensikt når det gjelder dominanse, sier Skogstad om Jonssons forslag om færre verdenscuprenn.
Han ser heller ikke helt hensikten med å fjerne muligheten for skibytte undeveis i lange løp, og kaller det å se etter løsninger gjennom å begrense nasjoner for «å rygge inn i fremtiden».— Vi vil heller se på hvordan vi kan bidra inn mot fellesskapet. Det har vi for eksempel gjort med åpne juniorlandslagssamlinger, hvor vi har invitert inn utøvere fra andre land. Og da er vi åpne på treningsmetoder, smøring og slike ting. Jeg tror heller det er veien å gå, sier lederen i langrennskomiteen.
Tidenes norske skisesong
Debatten rundt Norges dominanse og hva den gjør med den internasjonale interessen, har preget nyhetsbildet rundt det norske landslaget denne sesongen. Både utøvere og ledelse har måttet svare på hvor «skadelig» det er at Norge sanker inn seier på seier i både verdenscup og mesterskap.
— Som leder i langrennskomiteen, er det nesten mer krevende å forsvare gode resultater enn dårlige resultater, sier Skogstad med et lite smil.
— Men jeg er mer komfortabel med at vi har gode resultater, legger han til. Han er også komfortabel med langrennsinteressen utenfor de norske riksgrensene.
— Interessen per i dag, er det ingen store bekymringer rundt. Jeg har kontakt med flere rundt om i mellom-Europa og mitt inntrykk er at interessen er like stor som den har vært før. Vi har bare hatt en veldig sterk sesong. Kanskje vår beste noensinne. Vi kommer i alle fall ikke på en som har vært bedre, sier Skogstad.
Han tar gjerne debatten om hvordan man kan få flere lag opp på toppnivå, men mener all fokuset på ressursene blir helt feil.
— Det er ikke derfor vi har lykkes så godt. Hovedgrunnen til det er den rekrutteringsjobben som har blitt gjort. Vi har en helt unik modell med skiklubber og langrennskretser. Å se på hvor mange vi har i støtteapparatet og peke på den norske smørebussen, hjelper lite, mener Skogstad.
Langrennstopper mener Kowalczyk bommer med pengeutspill