− En av Europas raskest voksende byer er fin til mye. Men det er alt annet enn en fotball— eller idrettsby, hevdet Aftenposten-ekspert Lars Tjærnås i går.

Ullevaal sist søndag: Tabelltreer Vålerenga tok imot Bodø/Glimt. Drøyt 7000 tilskuere kom for å se kampen. Oslo-folk gir tilsynelatende blaffen i hovedstadens eneste topplag.

Samtidig i Sveriges hovedstad: Nyopprykkede Hammarby, Stockholms svar på bohemlaget Vålerenga, samler i snitt 25.636 tilskuere på lagets seks første seriekamper – selv om de ligger på 11. plass i Allsvenskan. Interessen er også stor for den svenske hovedstadens to andre topplag, AIK og Djurgården.

− Det er en voldsom interesse her. Folk digger virkelig Hammarby. Det er en lidenskap, forteller Jan Gunnar Solli.

For to år siden spilte han for Vålerenga. Nå spiller telemarkingen for Hammarby på Tele2 Arena.

Solli peker på flere forklaringer på hvorfor det er slik:

*** Hammarby er sulteforet etter at klubben lå "med brukket rygg" for fire-fem år siden.**

*** Stockholm har tre lag i Allsvenskan og det er en massiv mobilisering foran derbykampene.**

*** Det er større positivitet rundt fotballproduktet i Sverige enn i Norge.**

*** Stockholmslagene er flinkere til å skape en hype rundt kampene.**

Jan Gunnar Solli har spilt fotball både i Stocholm og Oslo. Her fra tiden i Vålerenga. Foto: NTB Scanpix, Erlend Aas

− Folk rundt Hammarby er sulteforet. For fem år siden lå klubben med brukket rygg. Men den har klart å komme tilbake. Og det har fått en utløsende effekt. "Yes, vi er tilbake!". Folk digger å gå på kamper. Om vi taper borte mot Gefle i vår bortekamp mandag, tror jeg likevel det kommer 25.000 i den neste hjemmekampen.

Bedre supporterkultur

Han mener norske og svenske lag er noenlunde like i kvalitet. Solli mener også norske klubber er veldig flinke på anlegg. 34-åringen tror imidlertid norske klubber har litt å lære av supporterkulturen.

− Her vil folk gjerne komme tilbake på kampene. Alle supportersangene er tilgjengelige, og alle kan dem: Kvinner og menn, unge og gamle, alle synger. Man må tåle å dumme seg ut og være med på sanger som kan være "harry". Når 20.000 synger er det ikke "harry", da er det kult. Det kan være noen fryktelige sanger. Men både dem på tribunen og vi som spiller synes det er gøy. Jeg har sittet på benken sammen med de andre og ledd, humrer Solli.

Han mener norsk fotball må bli flinkere til å snakke positivt om sitt eget produkt.

− Tippeligaen skal være en happening. Selv om jeg er i Sverige, følger jeg med på hva som skjer i Norge. "Nei, det er så dårlig", er mitt inntrykk av holdningen. Her er det et høydepunkt å gå på kamp, at du som tilskuer føler at du er med på noe unikt ved å gå på kamp. Svenske medier er også flinke til å gå "all in" når det er noe positivt å skrive om, sier Solli.

− Må vinne fotballkamper

C More-ekspert Joacim Jonsson har god kjennskap til både norsk og svensk fotball. Han tror ikke det er en noen stor forskjell på de to landene, tilskuerne kommer så lenge lagene vinner.

For øyeblikket gjør Stockholmsklubbene AIK og Djurgården det godt – det gjenspeiler seg i antall tilskuere. Hammarby er en unik klubb som alltid vil trekke mye folk, forklarer Jonsson.

SUPPORTERINNLEGG : Eksisterer egentlig Vålerenga-patriotismen?

− Det er en helt unik klubb. Det er helt vanvittig det de får til.

For Vålerengas del tror han det handler om én ting: å vinne fotballkamper. Det har blåtrøyene gjort så langt i år, men i tidligere sesonger har de skuslet bort enormt med ressurser på middelmådige plasseringer. Der ligger problemet, tror svensken.

− Vålerenga har gjort det dårlig tross gode forutseninger. Man prater om viktigheten av lokale spillere, men det aller viktigste er gode resultater, fremholder Jonsson.