Denne teksten har sitt utgangspunkt i den omfattende rapporten om status og historisk utvikling i Friluftslivet i Norge som ble publisert av Statistisk sentralbyrå i september 2023. Et av hovedfunnene i rapporten er de store variasjonene som finnes i befolkningen hvis vi grupperer etter faktorer som sosioøkonomisk status og landbakgrunn.
Personer med høyere utdanning og inntekt utgjør en gruppe som har særlig høy deltakelse. Ser vi på enslige forsørgere og personer med lav utdanning og inntekt, er deltakelsen derimot i motsatt ende av skalaen. Dette er ikke ulogisk, tatt i betraktning at personer med høyere sosioøkonomisk status gjerne har mer fritid og ikke minst disponerer et romsligere budsjett for å kjøpe inn kostbart turutstyr.
Faktisk ligger vi nordmenn helt i verdenstoppen når det gjelder å kjøpe sport- og friluftslivsutstyr. En undersøkelse gjennomført av organisasjonen Norsk Friluftsliv i 2021 konkluderer også med at 55 prosent av oss eier turutstyr som ikke brukes. Dette bærekraftsparadokset, som tidligere er omtalt i Vitensporten («Friluftsliv for mine tanker»), utfordrer den norske friluftslivstradisjonen. Det er derfor gledelig å se at det finnes positive krefter i samfunnet med tanke på å dempe forbruksvanene våre.
Gode støttespillere
Eventyreren Aleksander Gamme, som må hevdes å ha vært en av superbrukerne av friluftsutstyr på sine ekspedisjoner rundt om i verden, prøver nå å gjøre en forskjell. Han er blant dem som fortjener positiv oppmerksomhet for å løfte fram sunne og bærekraftige utstyrsvaner. Gjennom etableringen av den grønne plattformen Pinsj, hvor du kan både leie og leie ut eget utstyr, har Gamme og medarbeidere som mål å bidra til et mer inkluderende og bærekraftig friluftsliv.
Et annet eksempel på en aktør som også skal ha ære for å legge til rette for at flere får prøve ut ulike aktiviteter uten å øke forbruket, er stiftelsen BUA, representert av over 200 lokale utstyrssentraler med gratis utleie av sport- og friluftsutstyr. Når det gjelder å inkludere og å peke på mulighetene som finnes i naturen, må vi også løfte fram frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors, Speiderne og Norges Jeger- og Fiskerforbund. De tilbyr lavterskelaktiviteter for å få flere involvert i friluftslivet, slik som personer med en innvandrerbakgrunn. Det kommer fram i rapporten og ved tidligere registreringer, at denne gruppen sett under ett er personer som deltar i mindre grad i friluftsliv enn befolkningen for øvrig.
Et annet sentralt funn i rapporten er at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse- og livskvalitet. Dette er nok en sammenheng som de fleste ville gjettet seg fram til uten å lese rapporten. Etter å ha jobbet med friluftsliv i over 20 år har jeg fortsatt til gode å høre noen uttale at det ikke er sunt med frisk luft, eller at det å oppleve naturens ro ikke er bra for helsen. Heller ikke at det er usunt å oppleve synet av et vakkert naturlandskap.
Noe positivt i det vonde
Overbevisningen om at friluftsliv og god helse henger sammen, har nok en forankring i at friluftslivet er en sentral del av vår nasjonale identitet og den norske kulturarven. Den siste stortingsmeldingen om friluftslivet i Norge fra 2016 peker på målsetningen om at befolkningen bør drive jevnlig med friluftsliv, og da særlig i nærmiljøet. Covid-19-pandemien og den fysiske nedstengingen av landet i mars 2020 hadde mange alvorlige og negative konsekvenser, ikke minst med tanke på tap av liv, depresjon og ensomhet.
Ut i fra et friluftslivsperspektiv er det likevel noen gode minner knyttet til å se tilbake på perioden når hele befolkningen ble «tvunget» til å utforske nærnaturen. Familier gikk på tur sammen, og haugevis av bål ble tent på fjelltopper, i skogen og ved fjæresteinene. Interessen for bær- og soppsanking fikk en ny renessanse. Mange overnattet i hengekøyer, mens andre la seg til å sove i en gapahuk. I nærmiljøet ligger nøkkelen for at friluftsliv skal treffe det brede laget i befolkningen. Vi må sikte mot et friluftsliv som alle kan delta i uavhengig av alder, sosioøkonomisk status og kulturell bakgrunn.
For å avslutte med filosofen Arne Næss (1912-2009): Et rikt liv med enkle midler!
Kilder:
Dalen, H. B. & Oppøyen, M. S. (2023). Friluftsliv i Norge. Status og historisk utvikling. Rapport 2023/31. Statistisk sentralbyrå.
Haukeland, P. I. (2019). Kronikk: Bærekraftparadokset i friluftsliv. Publisert 5. juni 2019 på nettsiden til Universitetet i Sørøst-Norge.