En av landets mest profilerte og beste fotballspillere legger opp – kjapt og brutalt. Ingen grunn for John Arne Riise til å gå rundt i AaFK på oppsigelse – en oppsigelse han selv eventuelt hadde skrevet.

Sunnmørspostens Helge Skuseth kommenterer om John Arne Riise

Årsakene er nok flere , og kanskje enda flere enn de han ramset opp på sin egen blogg. I bloggen kommer han inn på at gleden, gløden og viljen er borte, og dette har vært tre nøkkelmomenter gjennom hele hans karriere. Som har ført ham fram til triumfer ingen kunne ha forutsett da han forlot Ålesund som en usikker guttunge på 17 år. Eventyret ventet i Monaco, og sannelig har de 18 årene som har gått siden denne augustdagen i 1998 vært et eventyr. Dette har vært Askeladden som vant både kongsdatteren og halve kongeriket – live!

Men han er også inne på at han føler at han på mange måter føler at han ikke klarte å levere varene i år. Han ville så gjerne, men i en alder av snart 36 år, der han de siste to årene har spilt fotball på Kypros og i India, ble han avslørt på alderen. På tempoet.

Verdens best trente

Da Riise var på toppen, la oss si fra 2000 til 2008, var han trolig verdens best trente fotballspiller. Ingen slo ham i tester, og kroppen hans var som en granittblokk. Kroppen hans er fortsatt ufattelig veltrent, men de seige og litt aldrende muskelfibrene gjør at ungdommen nå hele tiden er en halvmeter foran ham i duellene, i spurtene. Og det sårer hans stolthet, Riise kom ikke tilbake til AaFK for å være en middelmådighet. Han kom for å berge klubben sportslig og kanskje også fylle tribunene på CLS. Ingen av delene slo til, og da var det kun ett alternativ tilbake.

Starten: Her fra august 1998, etter John Arne Riises siste kamp i AaFK-drakta før overgangen til Monaco. Ved siden av 17-åringen ser vi mamma Berit, lillebror Bjørn Helge i en altfor stor Monaco-drakt, samt en ukjent beundrer. Foto: NTB Scanpix

Jeg har fulgt John Arne siden han slo gjennom i AaFK rundt 1997, som 16-åring. Alle så at dette var et usedvanlig talent, en gutt som hadde en vilje som kunne flytte fjell. Det var likevel et sjokk at denne rødtoppen skulle få tilbud fra selveste Monaco, få uker etter at Frankrike var blitt verdensmestere. Denne overgangen berget også AaFK som toppklubb. Monaco punget ut over ti millioner kroner for unggutten, noe som gjorde at AaFK kunne ta sats for å nå norsktoppen. Før denne overgangen var AaFK en lutfattig klubb, Monaco-overgangen ble vendepunktet både for Riise og for AaFK.

Og på det franske laget dominerte Monaco-spillere som Thierry Henry, David Trezeguet og keeper Fabien Barthez. Alle tre forlot Monaco ganske raskt – i likhet med John Arne Riise. Som følte seg ferdig med læretiden i fyrstedømmet etter tre år, da fikk han drømmeovergangen til Liverpool.

Alle kjenner Riise-navnet

Og det var der han skapte seg et navn som gjør at fotballfans over hele kloden nikker gjenkjennende når de hører hans navn. Riise er allemannseie, og i Liverpool kan han omtrent gå tørrskodd over elva Mersey, hevder Liverpool-patriotene. Han kunne gå på vannet, ikke mange nordmenn som får den anerkjennelsen.

Pokal: John Arne Riise hadde sine aller beste år i Liverpool. Her med pokalen etter FA-cupseieren mot West Ham i 2007. Han fikk også gleden av å vinne selveste Mesterligaen med de røde. Foto: NTB Scanpix

Han har flest landskamper for Norge (110), han har vunnet Mesterligaen, og han har fått gleden av å spille i storklubber som Monaco, Liverpool og Roma. I sannhet et eventyr.Som ikke fikk den «happy end» vi alle håpet på. Jeg så for meg John Arne som AaFK-kaptein løfte Kongepokalen i været etter en cupfinaleseier enten i år eller neste år. Det synet får jeg aldri se.

På mange måter ble Riises AaFK-kapittel som en litt vemodig epilog. Magien var borte, og John Arne tok mye plass også. Trener Trond Fredriksen flyttet ham rundt i forskjellige posisjoner på banen, og John Arne fikk mye spilletid i vår. Kanskje mer enn prestasjonene hans tilsa. Både Trond og vi andre ventet på at han skulle spille seg tilbake i den formen vi vet han hadde inne, men den ubønnhørlige tidsklokka hadde tatt ham igjen. Formen fra god-dagene dukket aldri opp igjen, og det tar John Arne konsekvensen av nå.

Angrer: John Arne Riise fikk ikke oppleve mange gledesstunder som AaFK-spiller i vår. Her en lyn forbannet og skuiffet Riise på veg ut av banen etter nok et skuffende resultat. Foto: NTB Scanpix

Sunnmørspostens spillerbørs i år viser i klartekst at Riise ikke har klart å levere varene i år. Han har fått karakter i ti seriekamper, i tre av disse som innbytter, og snittet hans er på 4,20. Hans beste enkeltkarakter er 5, som han faktisk fikk i de tre siste kampene før ferien. Så formen var stigende, men den steg ikke raskt nok for hovedpersonen selv.

Fornuftig valg

Jeg tror det er et fornuftig valg han har tatt. Han holder helt klart mål fortsatt som en av AaFKs 10-12 beste spillere, men John Arne skulle være best når han først kom tilbake. Hvis ikke var det ingen vits i å returnere.

At han og kona velger å bli boende i Ålesund er flott. Han kan bli en fantastisk trener om han velger å satse den vegen, ingen vet som John Arne hva som skal til for å nå toppen. Og det var tross alt i Ålesund det hele startet – og det hele ble avsluttet.

Sunnmøre får neppe en slik spiller igjen. Det hadde selvsagt vært artig om han kunne ha spilt i AaFK da han var på høyden av sin karriere, men da hadde han ikke fått opplevd de karrierehøyder han har fått føle på.

Takk for følget, John Arne, og jeg har en sterk følelse av at denne karen ikke glir rolig inn i glemselen. Vi har fortsatt ikke hørt det siste fra rødtoppen fra Slinningsodden. Utenfor banen.