Ustoppelig da han som 17-åring dro til Monaco for å bli proff selv om han ble ledd ut av mange, spesielt hjemme i Ålesund. Ustoppelig da han kom seg over til Liverpool og ble en av publikums yndlinger. Ustoppelig i sine dynamiske raid på venstresiden, noen ganger også med ustoppelige langskudd.
Når han nå gir seg, gjør han det av egen kraft.Den siste oppgaven han påtok seg — å løfte Aalesund til et godt eliteserielag - ble for tung.
John Arne Riise slutter i Aalesund på dagen
Fotball-Norge hyller John Arne Riise: - En av de aller største
Riise: - Jeg klarer ikke gjøre det som skal til lenger
En trist kveld
Jeg gikk på Åråsen en kveld i april for å se hva John Arne Riise hadde å by på, nå som han endelig var på plass i den norske eliteserien. Det ble ikke noe hyggelig.
Ikke fordi han ikke gjorde sitt beste, for det har han alltid gjort. Men fordi han så tydelig var ubekvem. Han var dårlig trent og løp rundt uten ideer, i en påtenkt rolle som strateg og tilrettelegger. Det var altså det Aalesund hadde tenkt å bruke ham til, ikke som det som har vært hans varemerke:
Duellkraft, ustanselige løp fra backplass og opp i angrep, fresende venstrebenskudd, fyr her!
Sønnen til Klinsmann trener med Molde
Det var også disse egenskapene Ålesund-folket kom for å se da de fylte stadion i hans comeback-kamp. Men det eneste som var igjen, var hans lange innkast.
Det bitreste
Det som svir mest for John Arne i dag må være at han ikke klarte å bety mer for Aalesund FK. Han drømte om å komme tilbake til norsk eliteserie, til byen som ikke ville akseptere hans storhet. Han ville vise dem, slik utgangspunktet har vært i hele hans karriere.
Men hans bidrag for AaFK har vært ubetydelige. Knapt et langskudd har han klart å fyre av, og han ble aldri den sentrale spilleren som kunne løfte Aalesund oppover på tabellen.
Vi som gledet oss til å se ham i den oransje drakten, tenker nå at det hadde vært bedre om han hadde latt være. For han hadde ikke fortjent en slik avslutning på en karriere som ellers fremkaller de største ord – fantastisk, eventyrlig, uforlignelig.
Hodgson og Rooney ber England-fansen om å oppføre seg
Flest – og kanskje størst
Ser vi på hans merittliste og hvor han har spilt sin fotball, kan bare John Carew måle seg blant norske spillere. Men det er Riise som har rekorden, 110 A-landskamper. Han har virkelig gjort manns jobb på det norske landslaget. Derfor ble det ekstra sårt da han røk i tottene på forbundet helt mot slutten av karrieren.
Tenkte virkelig Riise over hva han gjorde da han ble ambassadør for spillselskapet Bettson, ante han at han ville bli fordømt av NFF og tidligere medspillere som Brede Hangeland og Ole Gunnar Solskjær?Neppe, for ved siden av selve fotballkarrieren har John Arne gjort mange impulsive sprell, ubetenkte og lette å gjøre narr av, men likevel en del av det bildet han har lagd av seg selv.
Bildet av en ukuelige vinner, som trosset all motgang og all hån og kom tilbake, igjen og igjen. De som mobbet ham da han var barn, de som hånet ham da han dro ut i Europa, de skulle få se.
Det er bra nå, John Arne
Han har beholdt en åpning for enda et comeback. Vi får håpe han slår det fra seg. Han kan nok vinne noen dueller til og la venstrebenet fyre av enda noen langskudd, men bare hvis han får tilbake lysten til å vise hvor god han er, den revansjlysten som har vært hans viktigste drivkraft.
Den lysten hadde han ikke lenger, for da ville han sørget for å komme tilbake til Aalesund i fysisk toppform. Da ville hans utgang av norsk fotball sett bedre ut.
Nå får vi i stedet glemme de siste to månedene og hylle ham for den nesten uvirkelige karrieren han har hatt.
John Arne Riise måtte igjen og igjen vise hvor god han kunne være. Og han var det.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport og få gratis samlivsråd for sommeren, alt du trenger og ikke trenger å vite om EM i Frankrike:
Svensson åpner for å reise ut i sommer