Hvor tungt er det egentlig å gå opp «monsterbakken» som avslutter Tour de Ski?
Det spør nok mange av de rundt en million norske tv-seere som følger den knallharde avslutningen av den ti dager lange skikonkurransen.
Kari Øyre Slind prøvde for første gang i år, og kan bekrefte at sisteetappen er tøffere enn noe annet hun har gjort. Bloggposten kaller hun bare Tour de Slagmark.
«Nå følte jeg meg død, og jeg bare døde mer og mer. All mangel på oksygen skulle plutselig tas igjen, og jeg følte at O2-underskuddet var så kraftig at det indre kretsløpet tok slutt», beskriver hun på bloggen.— Da jeg kom i mål så trodde jeg at det skulle være bedre å legge seg ned, men det er da du rekker å tenke på alt som skjer i kroppen. Du kjenner på underskuddet av luft, og blir desperat etter å få inn nok. Det går litt tid fra du har lagt deg, til du blir sikker på at du ikke dør, forteller hun til Aftenposten.
Les også om Øyre Slinds dilemma:
Langrennskometen får vondt av storesøster
Mye tid på sofaen
Likevel forteller 24-åringen at det tar overraskende kort tid før du har glemt hvor vondt det egentlig var, og til du blir gira på å gå Tour de Ski om igjen.
Etter kraftanstrengelsen har hun hatt et par dager med fysikalske behandlinger i Trondheim fordi hun vet hva den ekstreme belastningen gjør med kroppen.
Først onsdag var hun på plass hjemme på Oppdal, og da er det mest fristende å bli liggende på sofaen.
— Kroppen var dau, sier hun, og det er ikke så veldig vanskelig å skjønne hva hun mener.
Sammen med søstrene vant Kari NM-stafetten i fjor:
Sjekk hva kongen sa til gulljentene
Sadistisk publikum
Hun skiver om opplevelsen av å komme inn i det første virkelig bratte henget i alpinbakken, og oppleve at det nesten var umulig å få glid på skiene i krabbegiret «kjerringdans».
«Jeg så meget svart på livet i disse peridodene, og at folk kunne ha nytelse av å se på denne torturen var rett og slett sadistisk», skriver hun.
— Det var faktisk akkurat det jeg tenkte da folk sto og jublet og heiet der det var på det bratteste, så det er lite sitat fra tankene mine, ler hun, før hun raskt legger til at det hadde vært veldig kjedelig å gå bakken uten noen som så på, og at det var fantastisk å gå for et så entusiastisk publikum.Øyre Slind ble den store overraskelsen under sesongåpningen på Beitostølen med en annen- og en tredjeplass. I verdenscupen har hun en fjerde- og en åttendeplass denne sesongen.
Denne har veldig mange lest:
Gensere og luer overbeviste Bjørgen og Lundberg om hva sønnen skulle hete
Lite hvile, mye stress
Therese Johaug endte til slutt som suveren vinner av Tour de Ski, mens Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng sikret norsk trippelseier.
Debutant Øyre Slind gikk inn til 18.-plass. Hun tror konkurranseformen kan passe henne bra når hun får litt mer trening i kroppen.
Denne gang var hun ikke helt i den formen hun hadde håpet på i forkant.
— Jeg har ikke prioritert sprint og trent veldig lite styrke de siste årene, så jeg håper at når jeg får trent opp litt flere egenskaper så vil det passe meg godt. Jeg taklet rennene bra, og det har gått bra i etterkant, sier hun.Det mest utfordrende underveis er at det er lite tid til restitusjon, og at etter renn så handler det ofte om å komme seg i bilen og kjøre til neste konkurransested, hvor det er nytt renn dagen etter.
— Det er ikke noe særlig tid til hvile, og du har mye stress i kroppen. Men det var en skikkelig god erfaring, og det er ingen tvil om at de som er best trent som kommer best fra det, sier Øyre Slind.
Hun er ikke en del av elitelandslaget, og må derfor prestere jevnt og trutt for å få gå verdenscuprenn.
I første gang er hun tatt ut til rennene i Nove Mesto neste helg hvor det er 10 kilometer friteknikk og stafett, før NM i Tromsø står på programmet.
Deretter følger den tradisjonsrike tremila i Holmenkollen 7. februar.
Les om Øyre Slinds gjennombrudd på Beitostølen:
Ukjent 24-åring tok sin andre pallplass på to dager
Her ringer Johaug hjem til kjæresten etter triumfen
Weng og Østberg trosser landslagssjefens råd
Hør siste episode av Aftenpodden Sport. Her diskuteres langrenn, kombinert, Martin Ødegaard, lange svev i svære bakker og du får også en Arne Scheie-historie.