Budapest (Aftenposten): Det startet i 1986. Slutten ser vi ikke. For håndballjentene har markert som fotballens Tyskland. Laget som nesten alltid er med når de største glasskulene settes frem på premiebordet.
Hvordan har et land med bare fem millioner innbyggere kunnet bli en maktfaktor i håndball? OK, det er ingen verdensidrett — med noen få unntak - men en stor europeisk idrett. Før kveldens EM-finale har vi tatt like mange gull i OL, VM og EM som Sovjet/Russland, et land med 144 millioner innbyggere.
Det er ikke ett svar på hvorfor Norge er best. Sven Tore Jacobsen kom med pågangsmot og nye ideer og skaffet oss bronsejentene i 1986. Men det gikk faktisk 12 år etter det før vi vant noe. Siden har vinnerkulturen sittet i garderober og møterom.
Svensk ekspert etter Norges seier: - Takk for leksjonen, storesøster
Betydningen av kontinuitet
I fotball får treneren sparken etter at høyrevingen har sendt tre innlegg bak mål. På kvinnelandslaget i håndball har vi hatt tre trenere på 28 år! Sven Tore Jacobsen holdt på fra 1984 til 1993. Så kom Marit Breivik og holdt på til 2009. Hun hadde Thorir Hergeirsson ved sin side, og da Breivik forsvant til Olympiatoppen, tok Hergeirsson over hovedansvaret.
Dette er trenere som alle har vært opptatt av struktur og metodikk. De har vært innovative, og de har kjent spillet fra innsiden. Men Norge har også vært et foregangsland på å bygge opp team rundt lagene. Sanke kompetanse. Alle som har hatt noe å bidra med, har vært velkomne til å komme med innspill.Trenerne har til og med overlatt taktikkmøtene til jentene selv ved enkelte anledninger! Ser du for deg at den russiske trenerbjørnen Jevgenij Trefilov gjør det?
Medbestemmelse øker engasjementet.
«Det sies at etter syv gode år, kommer syv magre. Det stemmer ikke med Norge»
Yndlinger skaper rekruttering
Å få en idrett til å blomstre handler også om å trekke til seg de største idrettstalentene. Der har jentehåndballen vært i en særstilling. Vi har hatt yndlinger helt siden 1986. Hvor mange jentunger har ikke hatt bilde av Kjersti Grini eller Susann Goksør Bjerkrheim hengende på jenterommet? Og hvor mange er det ikke nå som følger Heidi Løke og Nora Mørk?
Norges Håndballforbund har tatt godt vare på dem som har hatt lyst til å bli gode. Det er opprettet regionale kompetansesentre. Talentene samles på kretslag og yngre landslag. Og vi har hatt juniorlandslag som har vunnet både EM og VM. Det innarbeides en vinnerkultur.
Hvorfor tar ingen etter?
En pussig observasjon under EM i Ungarn og Kroatia er at vi ikke har sett noe annet lag enn Norge som jogger ned etter kampene. Selvfølgelig irriterende for journalister med stram deadline, men hvem bryr seg om det hvis jentene raskere får slaggstoffene ut av kroppen?
Dette er det forsket på i Olympiatoppen. Ikke alle motstandere har slike ressurser tilgjengelig, men hvorfor aper de ikke etter det beste laget?
Det samme kan man spørre seg om når det gjelder lagledelse. Ser de ikke at den nordiske modellen med ikke å kjefte spillerne huden full gir ganske gode resultater? Spesielt enkelte østeuropeiske trenere ser ut til å tro at de kan kjefte spillerne bedre. Kanskje vi bare skal være glad så lenge Trefilov opptrer som en levende dynamittreklame?
Irritert Oftedal etter svensk frekkis: - Det der skjer ikke igjen!
Norge satser mye
Norges sterke posisjon henger selvfølgelig sammen med Øst-Europas fall. I de ti første verdensmesterskapene gikk 27 av de 30 medaljene til lag fra øst!
Nå er Norge et av landene med størst ressurser. Det er omtrent som smørebussen i langrenn. Vi har sendt 16 håndballjenter til EM. De har hatt 17 ledere rundt seg i forbindelse med oppkjøringen og mesterskapet!
Blant andre har vi en egen keepertrener, Mats Olsson. Keeperne har enorm betydning i håndball, og Norge har nesten alltid hatt de beste, Cecilie Leganger, Heidi Tjugum og Katrine Lunde. Og da motstanderne ble lettet over at Lunde ble gravid og Kari Aalvik Grimsbø ble skadet, kom Silje Solberg og inntok toppen av keeperstatistikken.
Det er sånn det er på damelandslaget. Nykommerne blir fanget av vinnerkulturen som sitter i veggene.
Det blir flere medaljer de neste 28 årene.