Test!

Test døgnet rundt, men unngå for all del at noen blir avslørt…

Har dette vært logikken i den internasjonale friidretten de siste årene? De siste dagers avsløringer styrker mistanken om at vi nok er nærmere sannheten enn vi liker å tro.

Bertil Valderhaug, redaktør i 100% Sport.

Derfor vil det nå pågå en heftig kamp i kulissene frem mot friidretts-VM, som starter i Beijing 22. august. Tre dager tidligere skal ny president i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) velges.Presidentkandidatene Sergej Bubka og Sebastian Coe vil bli tvunget til å stake ut en ny kurs for å bli kvitt dopingondet. Mye taler derfor for at den gamle stavkjempen fra Ukraina eller mellomdistanselegenden fra England vil bli mye viktigere utenfor enn hva de var på arenaen.

Penger, penger, penger

Den internasjonale olympiske komite (IOC) har flere ganger truet med å skyve sykkelsporten ut av sommer-OL.

Tok ikke sykkelsporten helt fra toppen og nedover kraftigere grep i kampen om å få en renere idrett, ville den olympiske ild ikke bli tent for Chris Froome og resten av sykkeleliten.

Nå som mistenkelighetens flomlys er rettet mot den største OL-idretten av dem alle, friidretten, er det stille fra IOC. Forunderlig stille.

Og det illustrerer litt av sakens kjerne: Pengene rår.

IOC kunne sannsynligvis godt ha greid seg uten sykkel under OL i Rio de Janeiro neste sommer. Sykkelsporten er stor og populær, men har et skittent rulleblad. Derfor kunne sykling lett ha blitt ofret for å statuere et eksempel.

Men et OL uten 100-meterfinale med Usain Bolt og andre superstjerner? Et OL uten maraton, høydehopp, stavsprang? Et OL uten ni dagers fest med verdens eldste idrett?

Nei, det hadde nok ikke gått for IOC.

Da hadde for store pengesummer gått tapt. Den store idrettsfesten hadde ikke vært så festlig likevel og OL ville ikke vært det samme.

Juks, juks, juks

De siste dagers påstander om unormale blodprøver i alle VM og OL fra 2001, gjør at friidrettstoppene har mye å svare for frem til IAAF skal ha sin kongress i Beijing i dagene før årets friidretts-VM.

Innen moroa starter i Fugleredet, den gigantiske OL-arenaen fra 2008, skal ny president velges. Godt er det.

For når 82 år gamle Lamine Diack fra Senegal gir seg etter 16 år som høvding, er det ikke bare slutten på en periode med ekstremt mye doping og enda heftigere beskyldninger om juks. Det vil også være starten på en ny tid. En tid hvor nye koster endelig kommer inn for å rydde.

Istedenfor å være bekymret og ta medieavsløringene på alvor, har Diack ledd av påstandene fra den tyske TV-kanalen ARD og den britiske avisen Sunday Times.

Mediene mener å vite at en tredjedel av de 12000 prøvene tatt av 5000 utøvere er mistenkelige.

Sagt på en litt mer tabloid måte: På hver eneste seierspall har det i snitt stått en dopet utøver. Uten at de er blitt avslørt.

Er dette helt bevisst blitt tiet i hjel for å beskytte noen av friidrettens beste kvinner og menn?

Tar ikke friidretten dopingproblematikken på alvor?

Nesten 300 utestengte

I dag er det 289 friidrettsutøvere verden rundt som er utestengt på grunn av brudd på dopingbestemmelsene. Hele 48 av dem er russere. Sånn sett kan man si at friidretten har tatt grep for å stoppe bedraget.

Men spørsmålet er hvor mange som likevel har sluppet unna. Og det er her den nye retningen kommer inn. Når det ligger 800 tvilsomme prøver på bordet til IAAF uten at det blir tatt grep, stinker det.

Skal det være noen vits i å dopingteste utøvere hvor som helst og når som helst, må det også finnes et system som forserer det neste hinderet. Det som gjør at de som velger å ta snarveien til suksess stoppes og utestenges..

Svertekampanje — selvsagt

77 av de 800 prøvene er av løpere fra Kenya, nasjonen som dominerer de lengste distansene. ARD-bildene av sprøytespisser som føres inn i armene på kenyanske løpere ryster nå hele idrettsverdenen.

Svaret fra det kenyanske friidrettsforbundet? Dette er en svertekampanje for å ødelegge forberedelsene våre inn mot VM.

Den kenyanske reaksjonen er helt normal taktikk når noen presses opp i et hjørne av dopingbeskyldninger. Det samme er gapskratten fra den avtroppende IAAF-presidenten.

De neste dagene og ukene vil vise om det er hold i påstandene eller om dette bare blir nytt løskrutt som ender i null og niks.

Eller om den helt store skandalen på linje med Armstrong-bedraget blir avslørt.

Uansett utfall vil nok mange av friidretts-stjernene måtte leve med mistanken.