Forventningene til Molde FK hadde vært små før sesongen 1987. I alle fall i hovedstadspressen. Utover i sesongen hadde spillerne gjort alle spådommene til skamme og spilt seg selv i pole position for sitt første seriegull. Det siste hinderet var et Moss i fritt fall. På sine seks siste kamper før seriefinalen hadde østfoldingene kun en fattig seier.
Blå storm som stilnet
Frivillige hadde bygd tribuner av alt de kunne finne og nesten femten tusen tilskuere hadde funnet veien til Molde stadion denne oktoberdagen. Byen sydet av spenning og de fleste trodde at dette skulle gå veien.
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Men Moss ville det annerledes, de red av den blå stormen og Carsten Bachke og Geir Henæs sikret bortelaget en 2-0-seier og seriegull.
En stakkars ballgutt ramlet under forfølgelsen av en ball ned i friidretts-graven og det iskalde vannet i den. Jeg tror de fleste av oss kjente på følelsen han måtte ha. Det hele var en isdusj og mange tenkte nok at nå hadde Molde ødelagt en av de få sjansenen de noen gang kom til å få til seriegull.
Året etter kunne vi overvære Waregem på Molde stadion i UEFA-cupen, mens Moss fikk Real Madrid på besøk i serievinnercupen. Sånn er livet.
RBK ble Moldes mareritt
Som vi vet så var det Nils Arne Eggen som ledet Moss til gull i 1987. Også senere skulle hans lag bli ett mareritt for Molde. I 1994 kom det første cupgullet, etter at vi hadde skreket oss hese over to kamper i semifinalen mot nettopp Rosenborg. Senere skulle det bli nok ett cupgull og god innsats i Champions League. Men seriegull? Nei, det var stort sett avgjort lenge før poteten var tatt opp i Orkdal.
Molde har flest andreplassen i toppdivisjonen av alle lag. Bare to har like mange. Slik forventet vi at det skulle bli. 1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002 og 2009. Sølv, sølv og atter sølv. Selvfølgelig utrolig bra for en liten klubb, men vi hadde bare så lyst på det seriegullet.
Passimisten i meg må gi tapt
Så kom konjunktursvingningene, slik de alltid gjør. Også i fotball. Plutselig satt vi med tre seriegull på bare fire år. Litt av en overgang. Men gammel vane er vond å vende. Jeg har aldri før noen sesong greid å si høyt at i år er MFK favoritter. I år vinner vi seriegull.
Men i år gjør jeg det. Jeg vet at Rosenborg har en bra spillertropp og jeg vet at nede i Telemark har de ett lag som er tøft å møte. Jeg vet at Strømsgodset har flere stortalenter, at Haugesund igjen vil kjempe i toppen og at i Oslo vil en rekdaling drive coaching i verdensklasse. Men selv en hardbarket og innbitt pessimist som meg må gi tapt i år.
Vi har Norges beste trener
Molde har nemlig gjort mye rett de siste årene. Med god støtte fra langsiktige støttespillere har de hatt orden i økonomien. Klubben har et stabilt styre og en administrasjon som er profesjonelle til fingerspissene og som er på leting etter forbedringspunkt.
Vi har Norges beste trener. Vi har et gullag som har blitt ytterligere styrket av klassespillere — og som fortsatt er ungt og sultent. Flere talenter er på vei opp. Det har blitt solgt rekordmange sesongbilletter og supporterne fyller opp tribunene.
Jo, i år tror jeg på seriegull. Men jeg er ikke sikker, så fort kommer man ikke over pessimismen.
- Fantastisk med de beste i Europa til Molde