Åsane, Åsane, Åsane, alle snakker om Åsane, om hvor fantastiske gode de har vært. Brann, Brann, Brann, alle snakker om Brann, om hvor fantastisk svake de har vært. Etter den sjette serierunden er det ett poeng som skiller lagene. Forskjellen mellom suksess-laget i oransje og "fiasko-laget" i rødt er altså ikke så stor som enkelte vil ha det til.

Doddo blogger om Brann.

I fotball, det burde vi ha lært nå, så snur det fort. Bare spør Kenneth Udjus. En klovn i forrige runde, en helt mot Bryne. Kenneth Udjus' keeperspill er en av forklaringene til at Brann vant sin første borteseier for året. Han var høyt, han var lavt, og han reddet absolutt alt, og akkurat det, en keeper som overpresterer, er ikke vi Brann-supportere så vant med å se. Vi er heller ikke vant med flaks. Jeg hadde nesten glemt at det ordet eksisterte, men i går kom Fru Fortuna Brann endelig til unnsetning. Det er ikke tilfeldig. For slik uflaks er udyktighetens fetter, er flaks dyktighetens nære bror.

Brann opplevde flaks, og de ga keeperen gode arbeidsvilkår fordi de spilte dypt, kompakt og kynisk. De gjorde det vanskelig for Bryne, rommene ble tettet, og dermed ble de også enklere for Knudsen, Acosta og Udjus å rydde opp. Dermed unngikk vi også de store tabbene, tabbene som har forfulgt Brann som en mare.

Her jubler Branns Alejandro Casto etter å ha satt inn matchvinnermålet mot Bryne. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix

Nå er det sikkert noen som er misfornøyde med at Brann ikke rundspilte Bryne, at de gjennom hele andre omgang lå lavt og lot Bryne styre showet, men til dere som eventuelt er skuffet, husk nå hvilken forfatning Brann har vært i. Det er lag som har vært inne i en dyp, dyp bølgedal, et lag uten selvtillit, et lag som har fått hørt av kreti og pleti at de er udugelige. Det er et lag som må bygges opp forsiktig. Vi kan ikke få alt på en gang, la oss starte i den riktige enden, la oss starte med poengene, så kommer nok spillet etter hvert. Et mer kynisk Brann-lag har vært savnet lenge. Men det skulle både gå vinter og vår før Rikard Norling kom til den helt nødvendige erkjennelsen av at Brann på hjemmebane og Brann på bortebane må være to forskjellige lag med to forskjellige taktiske opplegg. Nå har imidlertid Norling forstått det, og derfor har Brann nå tatt sju av ni poeng på de tre siste kampene.

Og fortsetter Brann i samme sporet, så kommer også selvtilliten og til slutt kommer også spillet som varmer.

Dyktighet skaper flaks, flaks skaper flyt. Brann er definitivt på rette på vei. Eller hva mener du?