Etter en elendig bortekamp mot Hødd, og en ny svak en mot Jerv, valgte Rikard Norling en annen oppskrift mot Bryne. Det tror jeg han gjorde klokt i. De tre poengene viser det, og for meg bør måten Brann angrep kampen mot jærbuene på, være oppskriften i fortsettelsen.

Bergens Tidende-kommentator Tore Strand.

Helst med en rekke forbedringer. For jeg har ikke glemt at Bryne skjøt i tverrliggeren, Bismar Acosta sto i veien for en suser som hadde retning nettmaskene, og Kenneth Udjus hadde en feberredning av ypperste klasse. Men de detaljene er glemt når det skal telles opp til høsten. Da er det de tre poengene Brann kapret i går, det handler om. Punktum.

At Brann langt fra virket overbevisende i sin nye bortestil, finnes det forklaringer på. Først og fremst at laget ikke har nok erfaring fra slike type kamper. Det må øves på treningsfeltet, og med flere kamper kommer den nødvendige erfaringen.

Det trengs, for selv om Brann vant, er det mye å rette på. Svært mye. For når Kenneth Udjus blir kåret til Branns beste, så sier det litt om at Brann til tider ble satt under et stort press. Men det er lov å ha en god keeper, det er lov å forsvare seg, og når du vinner uten å være i nærheten av makspotensialet, er det noe å bygge videre på.

Når Kenneth Udjus fikk ny tillit til tross for ujevnt keeperspill, så hang det sammen med hans evne til å sende utspillene langt inn på motstandernes halvdel. Det betød også et velkomment bortefarvel til balltrillingen i egen sone. Med det eliminerte Brann mulighetene til at Bryne fikk gunstige brudd. I stedet fikk Brann anledning til å selv være godt organiserte defensivt de gangene de ikke vant de første duellene.

Kall det kynisk, kall det enkelt, men for meg handler dette om en viss, lei historie. Brann har i mange år vært laget som har vært blant dem som har sluppet inn flest mål. Da må en på et eller annet tidspunkt ta konsekvensen av det, og synes jeg det spesielt på bortebane går an å forsvare denne stilen.

Fredrik Haugen og Brann klatret på tabellen etter seieren mot Bryne søndag. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix

Noen kaller den primitiv. Jeg velger heller effektiv, for det handler om å være best i begge ender av banen. Først og fremst om å ta vare på sjansene. I går vant Brann fordi Fredrik Haugen fant Alejandro Castro som viste sin teft med en iskald scoring, og da hjalp det lite for hjemmelaget at de dominerte og styrte det meste etter sidebytte.En av årsakene til Bryne-dominansen kom fordi Rikard Norling valgte å spille forsiktig. Det var fornuftig av Brann, og det var smart å legge om til en 4-5-1-formasjon midt i omgangen.

Men Brann må øve og terpe på denne typen for fotball. Den er ny for mange, og det var flere individuelle feil som skapte store problemer, og kunne ødelagt kvelden. Takket være storspill av Kenneth Udjus, og bunnsolide prestasjoner av stopperduoen Fredrik Pallesen Knudsen og Bismar Acosta, ryddet Brann unna det meste.

Det skortet imidlertid på evnen til å holde på ballen i laget i de periodene Bryne stresset Brann. Brann var heller ikke presise og dyktige nok til å ta vare på kontringene da mulighetene bød seg. Den dagen de klarer det i tillegg til å være godt organiserte i de bakre ledd, tror jeg flere bortetriumfer venter.

Gårsdagens seier bety at tabellen endelig er hyggelig lesning igjen. Så lenge Brann kan glede oss med finspill og scoringer hjemme, lever jeg godt med rufsete kamper borte så lenge de gir tre poeng.