At det er mulig! At det er mulig å komme til verdens kanskje aller mest monumentale og vakre stadion, til verdens aller rikeste, mektigste og — gjennom tidene - beste klubb og spille som Barcelona spilte i kveld.
Se høydepunktene fra kampen nederst i saken!
At de våger å være så inderlig seg selv. Under et massivt startpress våge å ta ned ballen på bakken, trille den rolig og flegmatisk til hverandre, sette i gang spillet fra egen keeper til en presset midtstopper 20 meter fra eget mål - en presset midtstopper som nettop blir presset av verdens ypperste angrepsspillere, et glefsende hjemmelag.
Real Madrid ydmyket av Barcelona foran egne supportere
At de i et tempo vi kun ser i disse to kampene i løpet av en sesong likevel finner ekstra rom, kombinerer pasninger, trekantspill, veggspill, overlappinger og andre kombinasjoner på fiffig fotballspråk på en måte verden knapt har sett. Kanskje var den maktdemonstrasjonen vi så i kveld fra Barcelona den ultimate ydmykelsen. Det var i alle fall to ytterst symboltunge øyeblikk som argumenterer for det.
Rett etter at Andrés Iniesta på vakreste mulige måte hadde klistret ballen i krysset gjorde Barcelona sitt andre bytte for kvelden. Inn kom verdens beste spiller. Katalanerne hadde på 60 minutter tatt livet av myten om at de uten Messi aldri hadde vært verdens beste lag. Samtidig hadde de så ettertrykkelig som mulig sementert overlegenheten i sin egen måte å tenke fotball på — at den for alltid vil være større enn alle enkeltnavn - Messi eller ei.
Det andre øyeblikket kom da Isco med ren og skjær idioti sørget for et særdeles velfortjent rødt kort. Det var overgivelsen, det var å vifte med det hvite flagget, litt på samme måte som mange av tilskuerne hadde viftet med hvite lommetørkler tidligere på kvelden, et symbol for å vinke farvel til sin egen trener.Det vil selvsagt bli stilt mange og lange spørsmål ved Rafa Benítez' disposisjoner, ved Cristiano Ronaldos usynlighet, og over bristene i et bakre ledd som revnet i fillebiter. De spørsmålene fortjener uansett å havne i andre rekke i kveld. Til det var det vi fikk lov å se alt, alt for vakkert.
Neymar har gått fra å være et vidunderbarn til å bli et vidunder. Luis Suárez treffer den millimeteren i den nettmasken han sikter på alene med keeper— hver gang. Sergio Busquets er klodens udiskutabelt smarteste defensive midtbanespiller.Messi var akkurat like leken og like umulig å ta fra ball som før han ble skadet.
Og så har vi Andrés Iniesta. Det han gjør i kveld er for evig og alltid å blokkere diskusjonen om fotball er kunst.
I kveld malte nemlig han og lagkameratene noe av det desidert vakreste maleri noe fotballag har skapt.