I den skadeutsatte friidretten er tett kontakt mellom utøver og trener alfa og omega. Hva skal man med landslagsansvarlige over trenerne?
Det er Knut Jæger Hansen som spør. Tidligere har han sunget ut om det særnorske forbudet mot bruk av høydehus. Nå er det norsk idretts øverste organ som får kritisk blikk av Jæger Hansen.
– Olympiatoppens modell fungerer sikkert bra for store landslag, slik som ski. I friidrett er det få utøvere på landslaget og begrenset økonomi. Det er uheldig at vi bruker veldig mye ressurser til leddet med landslagssjefer. De midlene skulle ha gått til dem som er tett på utøverne. Olympiatoppen viser en manglende forståelse for vår idrett, og indirekte svekker de norsk friidrett. Vi må bruke ressursene bedre, lyder den klare talen fra trenerveteranen.
95 prosent belastningsskader
Knut Jæger Hansen er ikke bare trener, men også manuellterapeut. Han har således også god oversikt over helseaspektet ved friidretten.
— 95 prosent av skadene i friidrett er belastningsskader, mens det i fotball er 50/50. Derfor er styring av treningen det viktigste i friidretten. Løsningen til Olympiatoppen kunne ha vært smart hvis det hadde vært veldig mange eliteutøvere i friidrett, men det er det ikke. Når NFIF må følge pålegget til Olympiatoppen, blir det mindre penger til den indre sirkel, det vil si utøver og trener. Det leddet som tilføres penger er ikke det leddet som er tettest på utøverne, sier Jæger Hansen, som er skeptisk til utviklingen i norsk friidrett de siste årene.
— I 2011-2012 var vi på gang med veldig mange gode, men de er enten blitt skadet eller ikke hatt den forventede utviklingen.
Landslaget som ble borte
Trener også konkurrentene
Gjert Ingebrigtsen – pappa og trener for Norges beste utøver, Henrik Ingebrigtsen – er også kritisk til ordningen, men har en annen innfallsvinkel.
– Skal vi ha landslagssjefer, må de være heltidsansatt og bosatt i Norge. På mellomdistansen har vi en nederlender (Honoré Hoedt). Det vil i praksis si at vi har en landslagsansvarlig som også er trener for dem vi skal konkurrere mot. Tenk om vi skulle hatt en skitrener som også var ansvarlig for utøvere fra andre land! Da hadde det blitt ramaskrik, sier Ingebrigtsen, som ellers ikke bruker mye energi på organiseringen.
– Vi (familien Ingebrigtsen) er så heldige at vi har frihet til å gjøre som vi vil. Det viktigste for å få frem gode utøvere er tett oppfølging av dem som har potensial til å bli gode, sier Ingebrigtsen, som ikke har noe kontakt med Hoedt – annet enn at de slår av en prat når de møtes på stevner.
— Vi rapporterer ikke til ham.
Evalueres hele tiden
Sportssjef i NFIF, Ronny Nilsen, sier seg ikke umiddelbart enig at det bedrives pengesløsing, men slår heller ikke hardt tilbake mot Jæger Hansen.
– Ordningen fungerer kanskje bedre som prosjekt for rekrutteringslandslaget. Vi har sett behovet for landslagsansvarlige for å få bedre oppfølging opp mot de ulike miljøene. Samtidig vil vi alltid evaluere strukturen og se om vi oppnår det vi ønsker. Jeg er kjent med at det blant trenerne er en del meninger om ordningen, sier Nilsen.
Toppidrettssjef Tore Øverbø er på ferie og overlater til Hanne Haugland å svare på kritikken fra Jæger Hansen.
– Jeg skjønner hva Jæger Hansen mener, men det bør ikke være sløsing. Vi håpet å få til tett kontakt mellom landslagsansvarlige og de personlige trenerne. Det fungerer for noen, men kanskje ikke så bra for andre. Vi er ikke i mål med dette. Ønsket var også å få til litt læring på tvers av miljøene – som er det hele Olympiatoppen er tuftet på, sier den tidligere verdensmesteren i høyde som nå er coach for blant annet friidrett i Olympiatoppen.
– Vi har en ekstrem kommunikasjonsutfordring ved at trenerne er tett nok på utøverne. Systemet vårt er under evaluering hele tiden, beroliger Hanne Haugland.
Knut Jæger Hansen er ferdig med sin evaluering.
Norge kan få med flere til friidretts-VM