I kveld samlet Adresseavisen et fint knippe OL-debattanter, fire på hver side, i håp om å få ryddet opp i argumentene, nå som avgjørelsen nærmer seg.

Det var prisverdig og underholdende, og samtidig var det en demonstrasjon av at OL-debatten for lenge siden har passert det nivået da man kan diskutere nøkternt. Eller enda mer utenkelig, at man kan innrømme at motparten har et godt poeng.

Respekt?

Derfor var det så man skvatt i stolen da Tom Tvedt, idrettsstyremedlem og ja-mann, sa at han hadde stor respekt for nei-sidens argumenter.

Det var ikke så mye av det å spore ellers, og nei-mann og tidligere sponsorsjef Jacob Lund gikk lengst i motsatt retning. Men arrangørene regnet vel med det da de inviterte ham.

Onsdag skal Høyres gruppe avgjøre hva de skal stemme. Det er viktig, og tipsene samtidig går i retning av et ja hos flertallet av de 48 H-representantene på Stortinget.Spenningen kunne ikke vært større. Og så lenge har OL-debatten pågått at det kanskje hadde gått an å oppsummere på et par punkter.

Ingen vet, alle tror

Men ingen ser ut til å vite hvor mye arrangøren kan bestemme over IOC, om det er mulig å rokke ved IOC i skattespørsmålet, om IOC kan kreve utvidelser etter at lekene er tildelt.

Ingen kan si noe klart om de pengene som eventuelt skal gå til OL, vil bli brukt til noe annet – breddeidrett eller eldreomsorg, for eksempel – dersom det ikke blir noe OL i Oslo. Tro og håp preger diskusjonen.

Det er heller ikke mulig for partene å bli enige om hva folkefesten er verdt, hvis den er verdt noe i det hele tatt. Brød eller sirkus, avhengig av ståsted.

En professor på sidelinjen

For å prøve å få klare svar hadde arrangøren innhentet en oppmann, professor Harry Arne Solberg. Men han markerte seg grundig som nei-mann allerede i starten av debatten og ønsket ikke å vekte innleggene.

Som tviler – fortsatt — hadde jeg håpet at en av debattantene ville komme med det forløsende argumentet som ville fått meg til å lande på et klart standpunkt.

Det jeg kan si, er at det var spennende å følge Tom Tvedt (ja) og Tore O. Sandvik (fylkesordfører i Sør-Trøndelag og nei-mann). Begge viste bredde i argumentasjonen og begge hadde klart å ta med seg litt humør inn i debatten.

Lite OL-glede

For ellers var det, som Tvedt påpekte, en depressiv debatt som på ingen måte gjenspeiler den idrettsgleden som fins i det norske folk, og spesielt når det er et OL. Ja-representantene prøvde etter hvert å smile litt, uten at det påvirket motparten.

Alt henger sammen med alt, sa en tidligere politiker. I OL-diskusjonen henger ingenting sammen med alt. Eller – alt henger sammen med ingenting.

Så forvirrende er det.