Etter seriegullet i 2008 var det mange som sa at «denne historien er for utrolig for Hollywood». Jeg var enig den gang, men sju år, to vitnemål og et par Stabæk-forårsakede grå hår senere, har jeg tenkt meg om.

*** Ikke interessert i Stabæk eller Rosenborg? Da kan du bla deg gjennom alle innlegg fra våre supporterskribenter her.**

Det er det som har skjedd fra 2008 og fram til nå som Steven Spielberg ville takket nei til.

Gjort til latter av hele Fotball-Norge

Det eneste du kan være sikker på som Stabæk-supporter, er at du ikke kan være sikker på noe som helst. Vi vet aldri helt hvor vi har økonomien vår: en dag har vi penger på bok, neste dag må vi ta opp nødlån.

Vi vet aldri helt hvor laget står: en dag kjører vi over fjorårets seriemester, neste helg ryker vi mot et bunnlag.

Vi trives best i kaoset. Og kaoset som har foregått siden 2008, overgår alt annet i klubbens historie. Vi er blitt kastet ut av en arena som aldri ville blitt realisert uten klubben. Den står nå som det tydeligste monumentet på norsk klubbfotballs stormannsgalskap på 2000-tallet.

Vi er blitt dratt gjennom rettssystemet på syltynt grunnlag, hengt ut og gjort til latter av hele Fotball-Norge, og siden frikjent og renvasket.

To av spillerne fra gullaget i 2008 lever ikke lenger. En av dem spilte fortsatt for Stabæk da han forlot oss.

Men én har kommet tilbake. Anthony Annen returnerer til Nadderud. Les mer om overgangen her .

Vi har rykket ned, vært millimeter unna konkurs, og tatt oss tilbake til Tippeligaen i en sesong der mange fryktet enda et nedrykk mer enn noe annet.

Stabæk har et høyere toppnivå

Nå reiser vi til Trondheim for å spille årets største kamp i Tippeligaen, selv om vi har solgt unna årets beste spiller i Tippeligaen tror jeg fortsatt vi skal ut i Europa neste år, og på toppen av det hele er vi kun 90 minutter unna et nytt eventyr på Ullevaal.

Så til kampen. Når jeg ser på Rosenborg Ballklub ser jeg på dem med en blanding av avsky og beundring.

Rosenborg vant kampen på Nadderud i vårsesongen. Ved hjelp av blant annet Alexander Søderlunds to mål. Foto: NTB Scanpix

Beundringen forstår alle hvor stammer fra. Den enorme suksessen klubben nøt både i Norge og internasjonalt på 1990-tallet er beundringsverdig, og er noe alle norske fotballedere burde studere og la seg inspirere av – selv om en god del av metodene naturligvis er utdaterte i dag.Det er også mye med årets Rosenborg-utgave som man kan beundre. De har spilt morsom fotball, og selv om de nok har vært heldige med dommerne i enkelte kamper, er det vanskelig å si noe annet enn at de fortjener å ligge på topp.

Jeg vil påstå at Stabæk nok har et høyere toppnivå enn Rosenborg i år, men Rosenborgs bunnivå er vesentlig høyere enn noen andre lag i Norge.

Suksess førte til arroganse

Avskyen stammer fra arrogansen som fulgte med suksessen – den klokkeklare troen på at det er deres rett til å velge og vrake blant spillere i Tippeligaen. Den fikk Stabæk erfare senest i sommer, da Rosenborg kom med et skambud på seks millioner for Nicolai Næss.

I samme overgangsvindu takket de for øvrig nei til et høyere bud for en tidligere Stabæk-spiller som holder et lavere nivå. Arrogansen, og enkelte Rosenborg-supporteres urokkelige tro på at alt annet enn seriegull til Rosenborg er et svakhetstegn for Tippeligaen, blander seg sammen med den litt mer typiske sportslige rivaliseringen.

Selvfølgelig liker jeg ikke klubber som dominerer fotballen. Selvfølgelig dannet de fleste sin Rosenborg-avsky på 90-tallet og tidlig 2000-tall. Akkurat som de fleste trønderes forhold til Molde er blitt betydelig verre siden de våget å vinne tre seriegull på fire år. Verre er det ikke.

Kan ta dobbelt gull

Fotball er heldigvis ikke rasjonelt. Hjernen min vet at det er godt mulig at vi blir stående med seriesølv og at det blir Rosenborg som kommer til Ullevaal. Hjertet mitt sier at om stjernene står i riktig bane, Buddha har fått de riktige offergavene og vi får med oss en grei porsjon god gammeldags flaks, kan vi stikke av med The Double.

Hadde dette vært Hollywood, vet vi alle hvordan filmen hadde endt. Vi hadde vunnet, helten (Inge André Olsen? Bob Bradley? Hvem vet?) hadde fått dama, og alle hadde fullstendig ignorert at det da fortsatt er fem poeng opp til Rosenborg.

Dessverre og heldigvis er ikke dette Hollywood. Men slå Rosenborg, det kan vi gjøre likevel.

Kan du ikke komme deg til Lerkendal, så skru på TV-en søndag klokka 18. Og det trenger du ikke være trønder eller bæring for å gjøre.

Denne fotballkampen blir noe helt spesielt uansett.