I inneværende sesong er det naturgresslagene Rosenborg, Stabæk og Vålerenga som er i føringen i eliteserien. Samtidig ligger to av de andre naturgresslagene Viking og Lillestrøm på 6. og 7. plass.
Så langt har årets sesong vært en maktdemonstrasjon av gresslagene. Dersom tendensen vedvarer, vil det skille seg fra foregående år, hvor naturgresslagene i snitt har tatt bare marginalt flere poeng enn kunstgresslagene i fem av syv sesonger.
Brann baserer sitt ønske om å skifte til kunstgress nettopp på at kunstgresslag har en større hjemmebanefordel enn naturgresslag. Da klubbens innstilling ble forelagt media, sa Branns daglige leder Vibeke Johannesen følgende:— Dette handler ikke om kostnader, det er ene og alene fordi vi tror at vi kan vinne flere fotballkamper.
Høyere hjemmesnitt på gress
Underlaget for Branns beregninger om at kunstgress øker sjansene for sportslig suksess, er levert av det nederlandske firmaet Hypercube. Ved hjelp av tidligere års resultater og den såkalte Euro Club Index, har de vektet resultatene i norsk toppdivisjon siden 2008. Firmaets konklusjon er entydig: Hjemmebanefordelen for kunstgress mot naturgress er mer enn dobbelt så stor som for naturgress mot kunstgress.
Brann: - Spillerne sier ja til kunstgress
BT har ikke foretatt noen vekting som tar hensyn til lagenes kvalitet. Fortsatt har fem av de klubbene i norsk toppfotball med mest ressurser naturgress (Rosenborg, Brann, Vålerenga, Viking og Lillestrøm). Vi presenterer derfor kun rådata, basert på at vi har gått gjennom alle kamper i eliteserien siden 2008. I denne perioden er det spilt 1 718 eliteseriekamper. 679 av disse er spilt på kunstgress, de resterende 1039 på naturgress.:
Kunstgresslag tar på sin hjemmebane i snitt 1,74 poeng mot naturgresslag.
Naturgresslag tar på sin hjemmebane i snitt 1,84 poeng mot kunstgresslag.
Johannesen sier resultatene ikke er overraskende.
— Det er mye mer relevant når man får disse dataene vektet. Da gir tallene et annet bilde, påpeker hun.
Hun får langt på vei støtte av matematikkprofessor Jan Ubøe ved Norges handelshøyskole.
— Jeg klarer ikke trekke noen klar konklusjon, men heller til at Brann kan ha rett. Hovedpoenget til Brann er at beregningene må ta hensyn til styrken på lagene, og det tror jeg er riktig. Effekten av underlaget virker i tillegg å være liten. Da er det fort hendt at tilfeldigheter kan spille oss et puss, uten at jeg tør slå fast at det er det dere har observert i data.
- Ikke mange argumenter
Tolv serierunder er selvsagt et altfor tynt grunnlag til å konkludere med at kunstgressfordelen er i ferd med å forvitre. I dag har ni eliteserielag kunstgress, Sandefjord og Vålerenga har vedtatt å skifte fra naturgress til plast. Kan man se for seg at klubbene som beholder naturgress vil få et konkurransefortrinn ettersom stadig flere andre trener og spiller på kunstig underlag?
— Det er noe vi har vurdert, en hypotese vi har gått inn og sett på, sier Johannesen. - Har dere avvist den?
— Nei, vi har ikke avvist den. Men historiske tall er kanskje mer nyttige - det er bedre dokumentasjon bak dem.
- Ser du ingen argumenter for å beholde naturgress?
— Hypotesen er interessant, og den må vi ta hensyn til. Men vi har gjort et grundig arbeid med å utrede dette. Det kan være en ulempe å ha kunstgress i forbindelse med salg av spillere til utlandet, at det er lavere etterspørsel da. Jeg synes jo også det er noe ekstra med nyslått, naturlig gress. Men utover det, har vi foreløpig ikke veldig mange argumenter mot kunstgress.
Rosenborg ser helt annerledes på saken. I Trondheim har det ikke engang vært snakk om å endre underlag.
— Det har aldri vært tema. Vi har Norges beste bane, og har ikke noe behov for å skifte. Dessuten er det viktig for oss å spille på naturgress, sier daglig leder Tove Moe Dyrhaug.
Slik blir Brann-laget mot Sogndal
Spillerne avviser ukultur i Brann