«Brann har vunne årets første kamp, 2-1 over Elfsborg. Men ikkje ta heilt av enno», skrev en (@georgar) på Twitter til meg mandag kveld. «Det kan du være trygg på. Jeg så kampen», svarte jeg.
Dessuten, kunne jeg lagt til, hvis det hadde vært plass til det: Spillerne var stinne av trening, det er 42 dager til seriestart, det var en ubetydelig treningskamp, og Elfsborg stilte med få førstelagsspillere. Det er ikke det helt store grunnlaget å vurdere Brann på.Treningskamper gir nødvendigvis ingen gode indikasjoner på hvordan et lag vil se ut når sesongen er i gang, men noe var det å lese av kampen som ble spilt på en av de mange banene på IMG Academy, Bradenton.
Brann-børsen: «Når jeg roper keeper, holder du deg vekke!»
Ingen toppklubb lenger
La oss ta det positive, det mest åpenbare, først: Brann vant. Det er i disse ulvetider ingen selvfølge, verken i trenings— eller seriekamper. Brann er ingen toppklubb lenger. Sportslig som økonomisk er de i rød sone. Det er absolutt ingen som tror at laget fra Norges nest største by kan utfordre Molde eller Strømsgodset kommende sesong. De fleste vil være fornøyd hvis vi unngår nedrykk. Halmstrået vi klamrer oss til heter ikke lenger Trond Mohn, men Lars Arne Nilsen. Sotraværingen representer hardt arbeid, alkoholforbud og trening både tidlig og seint. Den enkle, men likevel krevende medisinen kan gjøre underverker i en spillergruppe som lenge har underprestert.
Det kan hende at Nilsen skape gull av gråstein, men sikker er vi ikke. Branns trenere har det med å miste grepet på både spillere, supportere og media. Inntil det motsatte er bevist, er imidlertid tilliten til Nilsen høy, og mannen har heller ikke lovet oss gull og grønne skoger, kun blod, svette og tårer.
Viste moral
Brann vant, og det etter å ha kommet under tidlig. Spillerne viste moral og fysisk styrke og kjempet seg tilbake i kampen. Elfsborg var enerådende de første minuttene, og Jonas Grønner har visst ikke brukt opp tabbekvoten sin ennå, men sakte jobbet rødtrøyene seg inn i kampen igjen. Brann skapte riktignok ikke så mange sjanser og spillet var av det ordinære slaget, men de var klart bedre enn Elfsborg.
Underholdende var det ikke. Fortsatt driver Brann på med det omstendelige spillet som starter med at Leciejewski triller ballen ut til en av forsvarsspillerne, så triller forsvarerne ballen mellom seg fem til tjue ganger før ballen omsider går fremover. Da er som regel alle rom låst og alle muligheter blokkert.
Det må angrepsspillerne ta sin del av ansvaret for. Løpene uten ball er få, og bevegelsene forutsigbare. Fremover på banen er det til tider fullstendig fantasiløst. Det er altså offensivt Brann har sitt største forbedringspotensial. Samhandlingen på topp må bli bedre og bevegelsene må bli flere og mindre forutsigbare. Spydspissen, om han heter Hvilsom (første omgang) eller Orlov (andre omgang), blir for lite involvert.
Kjedelige, men solide
Etter at de første 45 minuttene var unnagjort noterte jeg at Brann var kjedelige, men solide. Haugen var som vanlig fiks, og backspillet var bra. Kristiansen og Nouri var egentlig de eneste på laget som bød oss opp til dans.
I andre omgang fikk vi stifte bekjentskap med Drage og Braathen, og begge viste at de hadde noe å bidra med. Prøvespillerne, i hvert fall Braathen på en god dag, har evnen til å dra av en mann, eller to, og det er det strengt tatt ikke så mange på dette laget som har.
Det er vel og bra med håndverkere, men vi trenger også noen kunstnere.
Og apropos kunstnere: Mandag ble Oumar Niasse solgt fra Lokomotiv Moskva til Everton for 165 millioner kroner. Han var en åpenbaring av en spiller også da han var i Brann, likevel fikk han bare tre innhopp.
Brann har vunnet en fotballkamp, og det er ingen grunn til å ta av. Men hyggelig var det, og de var bedre enn forventet. Jeg er uhyre spent på fortsettelsen.
Brann-trenerens dom: Overraskende bra