Vi hører det ofte – vi er for fysisk inaktive, både nasjonalt og globalt. Daglig fysisk aktivitet er under angrep av trender som digitalisering, skjermbruk og automatisert transport. Overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer står for rundt 90 prosent av det totale sykdomsbildet i Norge i dag. Dette er sykdommer og lidelser man i stor grad kan forebygge med fysisk aktivitet og trening.
Fysisk inaktivitet – det å ikke følge anbefalingene for fysisk aktivitet (150 minutter med aktivitet i uka) – koster det norske samfunnet 239 milliarder kroner årlig (Helsedirektoratet, 2014). Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil en investering i aktive liv være en god investering.
Hvordan skal vi gjøre dette? Verdens helseorganisasjon (WHO, 2017) understreker viktigheten av å investere i generell helse hos ungdom (dvs. i dag, inn i voksenlivet og for neste generasjon), og fremhever at fysisk aktivitet må prioriteres. Jo mer vi forstår faktorene som påvirker til en fysisk aktiv eller inaktiv livsstil, jo bedre kan man sette i gang effektive intervensjoner og tiltak, lage retningslinjer for hvordan tilrettelegge for aktivitet, samt utforme hensiktsmessig infrastruktur som gang- og sykkelveier, lekeplasser, turstier, idrettsanlegg med mer.
Hva vet vi i dag?
En rekke faktorer påvirker aktivitetsnivået vårt. Noen av faktorene omhandler oss selv, mens andre handler om hvordan vi påvirkes av omgivelsene. Under gir vi en oversikt over hva vi vet om disse faktorene:
Biologiske faktorer som arv, kjønn, alder, vektstatus og generell helsestatus er av betydning for hvor mye vi beveger oss. Forskning viser blant annet at barn generelt har et høyt aktivitetsnivå, men at man blir mindre aktiv med alderen, at gutter ofte er mer aktive enn jenter, samt at god helse og god fysisk form ser ut til å fremme fysisk aktivitet.
Det er også en rekke psykologiske faktorer som påvirker oss, som for eksempel mestringstro (tro på egne evner relatert til å være fysisk aktiv), mestringsforventning (hvordan man håndterer barrierer for å være i fysisk aktivitet), i hvilken grad man opplever egenkontroll over det å være fysisk aktiv, samt hva slags holdninger man har til fysisk aktivitet.
Adferdsmessige faktorer, som for eksempel å være aktiv fra tidlig alder av, å anvende aktiv transport, samt få lov til å dyrke aktiviteter på egen hånd uten foreldres overvåking, ser alle ut til å ha en sammenheng med hvor aktive ungdommer er. Samtidig ser voksnes aktivitetsnivå ut til å påvirkes av ulike livsbegivenheter, slik som overgangen til å starte på en høyere utdanning, det å få barn eller lignende.
Vårt nærmiljø, stedene barn og unge oppholder seg daglig, har stor innflytelse på aktivitetsnivået. Gode lekeplasser, tilgang på naturen som arena for lek (særlig frilek) og aktivitet, tilgang til fasiliteter, utstyr og idrettsanlegg på skolen og i nærmiljøet, samt gode og trygge gang- og sykkelstier fører til mer aktivitet. Blant voksne er særlig tilgang på aktivitetsfremmende fasiliteter, slik som parker, natur/skog, treningsanlegg, gode og trygge gang- og sykkelstier og lignende ansett som viktig for å være fysisk aktiv.
Forskning viser at små grønne områder bør være innenfor en avstand på 200 meter fra bolig eller oppholdssted, mens større grønne områder bør være tilgjengelige innenfor 500 meters radius, for at disse områdene skal kunne fungere som praktiske friluftslivsområder i hverdagen. Det er derfor viktig at politikere prioriterer å legge til rette for et nærmiljø og lokalsamfunn (inkl. boligfelt) som kan støtte opp om en mer aktiv livsstil, slik som å tilrettelegge for gode og trygge gang- og sykkelstier, turstier, lekeplasser og idrettsanlegg.
Av sosiokulturelle faktorer slik som venner og familie, viser tidligere forskning at det å motta oppmuntring fra betydelige andre (venner, familie o.l..) og å ha noen å være aktiv sammen med, kan være med på å støtte opp om barn og unges fysiske aktivitet. Å inkludere flere i et fellesskap rundt å være fysisk aktiv, slik som å gå på tur sammen, leke sammen og være engasjert i idrettslag sammen kan dermed påvirke deltakelse i fysisk aktivitet. Men alle må ha lik tilgang uavhengig av inntekt. Derfor ansees det som viktig at man ser på mulige løsninger på hvordan flere kan inkluderes i ulike arenaer for aktivitet, slik som fritidsordninger (f.eks. SFO) og i idretten uavhengig av inntekt.
Mer forskning trengs
Vi har fortsatt ikke klart å knekke koden på inaktivitetsepidemien. Fysisk aktivitet er et underbenyttet folkehelsetiltak, og vi trenger å vite mer om hvordan vi kan iverksette målrettede og evidensbaserte tiltak for å øke aktivitetsnivået. I den forbindelse har forskere ved Universitetet i Agder gått sammen med Norges idrettshøgskole i et stort internasjonalt forskningsprosjekt som har til hensikt å undersøke hvorfor enkeltpersoner og/eller samfunn adopterer en fysisk aktiv eller inaktiv livsstil.
Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet Determinants of Physical Activities in Settings vil vi forsøke å identifisere, forstå og måle hva som fremmer, opprettholder eller hemmer fysisk aktivitetsatferd gjennom hele livet, i ulike settinger og bruke denne kunnskapen for å lage bedre tiltak som kan hjelpe oss til å bli mer aktive.
REFERANSER
Carlin, A., et al. (2017). A life course examination of the physical environmental determinants of physical activity behaviour: A DEDIPAC umbrella SLR. PloS one. 12(8). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28787023/
Hansen, B.H., Anderssen, S.A., Steene-Johannessen, J., Ekelund, U., Nilsen, A.K., Andersen, I.D., Dalene, K.E., & Kolle, E. (09/2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge – Nasjonal kartlegging 2014–2015 (IS-2367). Helsedirektoratet. f
Helsedirektoratet. (2014). Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. DOI: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/292/Kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-til-departementet-IS-2167.pdf.
Steene-Johannessen, J., Anderssen, S.A., Bratteteig, M., Dalhaug, E.M., Andersen, I.D., Andersen, O.K., Kolle, E., Ekelund, U. & Dalene, K.E. (2019) Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). Helsedirektoratet.
WHO. (2017). Global Accelerated Action for the Health of Adolescents (AA-HA!): Guidance to Support Country Implementation. World Health Organization.