For meg kommer en Vålerenga-seier over Lyn rett bak følelsen av cup— og seriegull.
Jeg har vært så heldig at jeg i min levetid har opplevd alt dette. Ikke mange nålevende Lyn-tilhengere kan si det samme. Pokaler står naturlig nok høyest, og jeg har dessverre ikke opplevd mange byderbyseiere i min levetid. Da vi endelig knuste Lyn med 4-1 på et flombelyst Ullevaal stadion en septemberkveld i 2009, etter flere år med sammenhengende flaks for vestkantens hurragutter, gjorde det ekstremt godt. Det etter hvert velkjente «Derbyspøkelset» holdt med feil lag altfor lenge. Who ya gonna call? Ghostbusters!
«Er Oslo spesielt stolte av dere, VIF? Neppe!»
For to år siden befant Lyn seg på fjerde nivå i Norge, og Tippeligalaget Vålerenga fikk cupkamp borte på sin gamle leikegrind mot rivalene fra vestkanten. Vålerenga karret seg til en 2-1-seier på Bislett, med seiersmålet sent i kampen. Målet skulle kanskje vært annullert? Hvem bryr seg? Vi slo Lyn. Det gjorde ekstremt godt. Kanskje var det et snev av karma for all flaksen Lyn hadde i derbykampene på 2000-tallet? Det gjorde seieren enda bedre.
Arbeiderklasse mot overklasse
For meg er kampene mot Lyn de største enkeltkampene i norsk fotball. Dette er byderby, øst mot vest, arbeiderklasse mot overklasse, fattig mot rik (strengt tatt fattig mot fattig nå, vel å merke). Men mest av alt, dette er fotball. Disse kampene er noe helt eget.
Lokaloppgjørene mot Lillestrøm er morsomme de, men kan ikke måle seg. Lillestrøm er et annet fylke, det er flere meter med åker i mellom Oslo by og bygda på Romerike. Det er Vålerenga mot Lyn som gjelder. Samtidig er Lyn en vanskelig klubb å forholde seg til. Da NFF kom med oppsettet til tredje runde skulle jeg sjekke hva Lyn skrev om kampen i sosiale medier. Det var lettere sagt enn gjort. Hva skulle jeg søke på, hva heter egentlig Lyn om dagen? FC Lyn Oslo? Skiklubben Lyn? Ski— og turneklubben Lyn? (Hei, Kim Holmen!), Fotballclubben Lyn? På tide å bestemme seg for hva klubben skal hete, kjære venner? Lyn er en klubb, med tilhengere, som feirer et uavgjortresultat som de skulle løftet den store Europa-bøtta. Det er ikke lett å bli klok på den typen holdning til tap og vinn i fotball.
Det er ikke lett å bli klok på den typen holdning til tap og vinn i fotball.
Ønsker jeg FC/FK/Skiklubben Lyn tilbake i Tippeligaen? Visst gjør jeg det. Jeg vil ha tilbake årlige byderby. Det er snakk om Norges hovedstad, vi må ha plass til to toppklubber – Vålerenga trenger Lyn som Lyn trenger Vålerenga og Oslofotballen trenger Vålerenga mot Lyn. Jeg vil faktisk driste meg til å si at norsk fotball trenger Vålerenga mot Lyn. Rogalandsoppgjøret Haugesund – Sandnes Ulf klinger liksom ikke helt på samme måte, det skjønner alle.
Om du har et snev av sympati for Vålerenga, Lyn eller Oslo-fotballen bør du ha rimelig gode grunner for å holde deg hjemme onsdag kl. 19.00. Da er stedet å være Ullevaal stadion. Det er byderby. Det er fotball. Det er engasjement og glede.
Visste du for øvrig at det i dag er 2088 dager siden sist Vålerenga tapte mot Lyn? «Derbyspøkelset» har skiftet drakt, til kongeblått! Kom igjen, Enga!
Lasse A. Vangstein