«Fool me once, shame on you», talestotret Bush jr. med skeivt texassmil for en presidentalder siden. Så gikk det i ball for ham, og ordtaket forsvant over mål.
Selvfornektende rus
Jeg ble selv forledet på mandag, men jeg er takknemlig. Jeg laster ingen, jeg takker heller for den stakkete stund med oppkokt livsløgn og selvbedrag.
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
I timevis nøt jeg min selvfornektende rus, nesten en dag var jeg høy på en løgn.
Intet sier toppfotball som den besnærende lukten av nyvannet kunstgress, lite tegner våren mer enn milliarder av sorte gummikuler som på magisk vis blomstrer mellom plasttustene. Likevel. Dog. Jeg er så gammel på knark at jeg må ha mer. Jeg får mer.
Jeg får Fredrikstad-Brann av TV 2. Jeg lulles inn i en adrenalinpumpende illusjon: klart det er viktig, Stian, ingenting er endret, se medieteppedekningen!
Tornerose har våknet for lengst
Jeg har slumret et marerittår! Jeg har fordvalet meg, Tornerose er våken for lengst fra sine 100-år i bakevjen. Hun har fått sitt kyss, jeg har fått en øm ball i trynet. Intet er endret, se hjertet dunke, føl Brann spille.
Så dundrer virkeligheten på døren, virkeligheten vil inn, virkeligheten tar ikke et NEEEEIII for et nei!
Jeg presser sannhetens fotformsko ut av dørsprekken, plukker opp karamellen som har falt ut av min munn under det mentale basketaket. Men jeg rekker ikke mer. Jeg når ikke lengre. Ett sugende sutt er alt jeg får før kameralinselusene, radiostemmene og tasturklimpringen fra nettavisene avtar, falmer og dør.
Ringer Gud på noteringsoverføring
Og så med ett snur fønvinden på sin flyktige lest, og vender seg sviende i ny retning.
Jeg våkner opp i et klamt, anonymt og fjernt kjent boligbyggelag hvor alt er søndagsstille hele uken.
Uglesett tilbakevendt. Jeg må vekk herfra.
På noteringsoverføring ringer Gud og sier at alle må gå.
På stadion. Mot strømmen.
Jeg velger deg, april
Brann tror på 10.000 tilskuere mot Strømmen