Chris Froome løpende i løypa, på vei mot mål uten sykkel. Vi har sett mye rart i sykkelritt før, men denne hendelsen på Frankrikes nasjonaldag 2016 vil bli stående som en klassiker. Heldigvis fikk den ikke noe å si for det sportslige resultatet.
Nok en gang var tilskuere involvert med negativt fortegn. Det er jo egentlig bare et under at det ikke skjer oftere. Denne gang måtte en motorsykkel stoppe fordi den ikke kom forbi publikum. Bakfra kom Richie Porte, Chris Froome og Bauke Mollema. Alle endte i asfalten, sykkelen til Froome ble kjørt over av nok en motorsykkel og knakk. Ingen ny sykkel var i nærheten. Froome tok bena fatt.
LES SAKENE FRA DAGENS ETAPPE:
Her jogger Chris Froome mot mål etter motorsykkel-krasj: - Galskapens etappe
Froome beholder den gule ledertrøya etter vanvittig etappe
Nærkontakt
Publikums nære kontakt med rytterne har alltid vært et av sykkelsportens varemerker. Det er en folkets sport som skal foregå ute blant folket. Både før start og etter målpassering flokker publikum seg rundt rytterne. Nærheten til superstjernene er unik. Også mens rytterne er ute i løypa kommer publikum tett innpå. Altfor tett altfor mange ganger. Men det er dessverre helt uungåelig. Det går ikke an å sette opp gjerder på begge sider av veien når det handler om etapper og ritt på over 200 kilometer.Men det går an å sette opp gjerder over lengre distanser enn det som ofte gjøres. Torsdag var gjerdet ekstra kort siden løypa var endret. Men disse hendelsene kan jo like gjerne skje fire og fem kilometer unna mål som på den siste kilometeren, i hvert fall når man snakker om etapper der det er mål på toppen av et fjell.
SYKKELPROFILEN REAGERER:
Kaggestad: - Det må få konsekvenser
Fulle folk
Jeg har en følelse av at dette skjer oftere og oftere. For mange er det viktigere å komme på TV mens man løper mer eller mindre edru ved siden av rytterne, enn å heie på og hylle sykkelrytterne. Gang på gang blir det oppfordret til fornuft og forsiktighet, noen blåser likevel fullstendig i henstillingene.
Tidligere i årets Tour har vi sett Chris Froome selv gi en colombiansk tilskuer en rett venstre fordi han holdt på å felle ham med flagget sitt. Det er til å forstå. Vi har også sett en person bli nedkjørt i et fotgjengerfelt fordi vedkommende ikke så en rytter komme mot seg i full fart.
Noen husker sikkert hvordan Thor Hushovd for ti år siden ble truffet av en "hånd" av hardplast i en spurt. Hushovd syklet i den gule ledertrøya etter å ha vunnet prologen dagen før. Jeg glemmer ikke hvordan blodet rant da nordmannen ble tatt hånd om etter målpassering. Også politimannen som felte en rytter på vei mot klar etappeseier fordi han gikk ut i veibanen for å ta et bilde sitter klart på netthinnen. Det har vært så mange, mange flere.
Ble buet ut
— Jeg er glad ikke dette utfallet fikk noen sportslig betydning. Jeg ville ikke ha den gule trøya på en slik måte, sa Adam Yates som var sammenlagtleder en kort stund atter kaoset.
Da Chris Froome fikk den gule trøya på podiet, ble han møtt av spredt buing fra publikum. Det er oppførsel jeg ikke skjønner noe av.
Tour de France må gjerne være dramatisk, men det må være fair. Publikums galskap må i hvert fall ikke avgjøre hvem som etter tre ukers blodslit skal kunne klatre øverst på pallen i Paris.