Polen, Ukraina, Kina, Sverige, Sveits, Tyskland og Kasakhstan.
For ett år siden var disse landene Norge og Oslos konkurrenter i kampen om å bli OL-arrangør i 2022. Tyskland og München droppet imidlertid sin søknad, som følge av en folkeavstemning som viste at Münchens innbyggere sa klart nei til OL. Det samme gjorde innbyggerne i de sveitsiske byene St.Moritz og Davos.
Da fristen for å melde seg som søker gikk ut natt til 15. november 2013 gjensto seks byer i seks land, flere med lange tradisjoner for vintersport: Krakow (Polen), Beijing (Kina), Lviv (Ukraina), Stockholm (Sverige), Almaty (Kasakhstan) og Oslo (Norge).
Fra seks til to
— Jeg er henrykt over at seks byer vil arrangere vinter-OL i 2022. Søkerbyene og deres supportere forstår godt hvilke fordeler det kan gi å være vertskap for lekene og hvilket ettermæle de kan gi til en region, sa IOC-president Thomas Bach i en pressemelding da kandidatbyene var klare.
Siden da har den ene byen etter den andre meldt seg av OL-kampen. Skjønt, kamp og kamp - med Oslos endelige nei onsdag, gjenstår kun to villige byer: Almaty i Kasakhstan og Beijing i Kina.
Rådhuset sa nei
Hva skjedde egentlig?
Dét spørsmålet har flere svar - blant annet dette: både politikere og folk flest sa nei.
Først ut var Sverige, som i januar i år skrinla OL-planene for godt. Alle de borgerlige partiene i rådhuset i Stockholm, samt Vänsterpartiet og Miljöpartiet, vendte 17. januar tommelen ned til å bli med videre i søknadsprosessen.
Årsaken? Den uklare kostnadsrammen.
— Det er aldri gøy å si nei, og vi er glade for at Sveriges olympiske komité mener at Stockholm har de nødvendige forutsetningene for å arrangere OL, men tiden er knapp og vi må prioritere boligbygging, sa finansbyråd Sten Nordin fra Moderaterna til Dagens Nyheter.
IOC-presidenten: - Vi har ikke engang fått en blåveis
70 prosent sa nei
Så, i en folkeavstemning i Krakow noen måneder senere, stemte 70 prosent mot at den polske byen skulle arrangere OL.
— Krakow legger ned arbeidet for å bli arrangør av vinterlekene i 2022, som følge av lav støtte til planene blant byens innbyggere, sa borgermester Jacek Majchrowski da resultatet av avstemningen forelå i mai i år.
Krisen kom i veien
I juni ble det klart at heller ikke den ukrainske byen Lviv kom til å bli med videre i kampen, blant annet på grunn av urolighetene i Øst-Ukraina. Lviv ville heller rette blikket mot OL i 2026, meldte IOC.
Sergej Bubka, president i den ukrainske OL-komiteen, takket ydmykt IOC for forståelsen etter kuvendingen.
— Vi vil gjerne takke IOC veldig mye for hjelpen og forståelsen, i tillegg til den flotte assistansen organisasjonen har gitt til ukrainske idrettsutøvere fra hele landet, både moralsk og økonomisk, sa Bubka da beslutningen var fattet.
Ønsket seg Oslo
Av de tre gjenstående kandidatbyene - Oslo, Almaty og Beijing - skal IOC ha holdt en knapp på Oslo, ifølge NRK.
— Det er det vel ikke særlig tvil om når IOC-president Thomas Bach og IOC-direktør Christophe Dubi kommer til Norge flere ganger. Når han sier det han sier, er det jo ganske tydelig at de har ønsket Norge som søker, sier idrettspresident Børre Rognlien til nrk.no
Med Oslo ute av dansen, peker flere på at det nå er uunngåelig at OL i 2022 blir arrangert i et land som stadig kritiseres for brudd på menneskerettighetene og manglende demokrati.
Versting-land
Ifølge Transparency International er Kasakhstan blant verdens 40 mest korrupte land. Tenketanken Freedom House kategoriserer landet som «ufritt».
På en skala der 7 er dårligst, beskrives frihetens vilkår i Kasakhstan som 5,5, sivile rettigheter 5 og politiske rettigheter 6. Kina scorer enda dårligere på frihetsbarometeret: Frihetens vilkår beskrives som 6,5, sivile rettigheter 6 og politiske rettigheter 7. IOC vil presentere sin avgjørelse om hvem som skal arrangere vinter-OL i 2022 31. juli neste år i Kuala Lumpur.