Vi bare spør på bakgrunn av medieavtalen.

Norsk fotball sikret seg en milliardavtale. Det i seg selv skulle være tilstrekkelig til at i det minste toppfotballen snart kan være økonomisk selvhjulpen. Så god er økonomien at NFF kan belønne fotballagent og konsulent Rune Hauge med 100 millioner kroner.

Hadde fotballens øverste ledere enda beklaget at Hauge fikk så gode vilkår, så kunne vi forsøkt å se på denne avtalen med blide øyne, men NFF og toppklubbenes ledere hevder faktisk at «Hauge fortjener hver krone» og desslike påstander.

Jeg kjenner vemmelsen, for jeg vet så alt for godt hva pengene går til. Den går i lommene til trenere og spillere og til spillerkjøp fra utlandet.

Vi har allerede sett starten på en lønns— og kjøpefest. Den ligner starten på et rally.

Mest penger går likevel til Rune Hauge. Han får tre ganger så mye som en middels eliteserieklubb. Vi skal ikke påstå at ikke Hauge gjorde en god jobb, men her var det faktisk en situasjon der markedet selv presset prisen dramatisk i været.

Prisen steg 300 millioner i løpet av et par dager med hektisk budgivning.

Fotballforbundet har gjentatte ganger kritisert agentenes virksomhet og advart mot deres grådighet. I det lys virker NFFs fremgangsmåte i forbindelse med medieavtalen ganske dobbelmoralistisk. NFF er Rune Hauges beste kunde.

Noen vil hevde at Norges Fotballforbund har en for stor administrasjon. Det hadde tatt seg bedre ut om Fotballforbundet hadde gjort jobben selv. Kanskje hadde prisen blitt 100 millioner lavere, men NFF hadde kommet ut i et betydelig pluss når det gjelder omdømme.

Det gjør ikke saken bedre at Fotballpresidenten kvier seg for å gi penger til de spillerne som har prestert noe av betydning de siste årene, og som er eksponenter for ekte fotballglede. Sett i forhold til den rause behandlingen Rune Hauge får, så er det skammelig å tilby jentene som vant EM-sølv en mobiltelefon og en tur med danskebåten.

Det kunne være på sin plass om vår fotballinteresserte statsminister hadde en mening i denne saken. Han er vanligvis raskt frempå når norsk fotball gjør det godt. Synes han det er greit at Staten fortsetter å bevilge beløp i hundremillionersklassen til fotballklubbene? Det er spillemidlene vi her tenker på.

Fotballens folk, og Per Ravn Omdal spesielt, har gjort en god jobb mot det politiske miljøet og skaffet fotballen en stor andel den potten. Bør de få mindre slik at andre idretter kan slippe ut av fotballens kvelertak?

For det er et faktum at store deler av norsk toppidrett sliter. Verdens beste skikrets, som dominerte siste VM, gikk én million i underskudd. Her snakker vi om idretter som har en langt mer utviklet toppidrettskultur enn fotball. De sliter med å skrape sammen midler til høstens treningssamlinger.

Norsk fotball er en medlemsbasert frivillig organisasjon. Den har nettopp bevilget 100 millioner kroner til en agent som flere ganger er blitt beskyldt for dårlig forretnings-moral.

Lykke til med neste dugnad!