Sportslige nedturer har blitt erstattet fuktige byturer, byturer har blitt erstattet av økonomiske og administrative kriser, og krisene har blitt erstattet av betente og ubegripelige konflikter. Konfliktene ble til slutt til kaos.

Årsmøtet i Brann 2015 var historisk idiotisk, det var sensasjonelt forvirrende, det var for den vanlige supporter i gaten komplett uforståelig. Merknad: Med den vanlige supporter i gaten mener jeg han eller henne som aldri har spilt for Brann, som ikke er medlem av Bataljonen, og som ikke er en næringslivstopp med et bankende hjerte for rødtrøyene — altså den store majoriteten av Brann-supportere.

De positive nyhetene om Brann har vært like sjelden som snø – eller sol – i Bergen by. Det er ikke det minste rart at Brann-supportere flest ikke tror at Brann vil rykke opp. I følge en undersøkelse som analysebyrået Respons har gjort for BT, er det bare 31 prosent av bergenserne som tror på opprykk.

På bedringens vei

Treningskampene de har spilt har heller ikke vært all verden. En periode så det ut som de hadde stagnert helt, at de fortsatt var i Mjøndalen. Men noe har skjedd, Brann er på bedringens vei. Om det er nok til at de tar strake veien tilbake til eliteserien har ingen svar på per dags dato, men jeg tror det fort kan bli slik.

Det er selvfølgelig et lite sjansespill å sette penger på et Brann-opprykk. Snart skal det avholdes et nytt ekstraordinært årsmøte, og hvem vet hva som skjer der. Demidovs skjøre bein kan bli skadet igjen. Barmen og Pedersen kan havne på by´n igjen. Haugen kan forbli et uforløst talent, Huseklepp kan bi en uforløst gåte, Trond Mohn kan peke ut Åsane som Bergens neste storlag og sende pengestøtten til dem, og Rikard Norling kan vise seg å være den største bløffmakeren som har vandret i byens gater siden Gjest Baardsen.

Men jeg tror ikke at det blir slik. Brann kommer nok til halte en liten stund til, men så tror jeg at de vil få sin forløsning. Hvorfor? Jo, fordi Rikard Norling har forstått hva som må til for å vinne fotballkamper på norske kunstgressbaner. Han brukte vel lang tid på å ta innover seg realitetene, men nå tror jeg han har klare ideer om hva som skal til. Ikke minst fordi Robert Hauge er hans nye assistent, en mann med store fotballfaglige kunnskaper. Brann kommer ikke til å spille så naivt og dumdristig som de gjorde i fjor.

Førstedivisjons beste tropp

Hva med spillerne, da? Marcus Pedersen må vi fortsatt vente litt på, men Demidov er svært nære en retur. Begge vil, når tiden kommer, gjøre Brann til første divisjons beste lag. I tillegg har vi fått rutinerte Amin Nouri inn. Kristoffer Larsen er tilbake fra Hønefoss, bedre enn noen gang. Erik Huseklepp er bare en liten dose selvtillit unna sitt gamle jeg, mens spillere som Jonas Grønner og Erdin Demir ser langt bedre ut i år.

Vi skal heller ikke glemme at lag som Jerv og Levanger er betydelig svakere enn lag som Start og Aalesund.

Og i skrivende øyeblikk ser det ut til at Brann vil forsterke stallen ytterligere.

Når det gjelder Åsane og Nest-Sotra, er det lag som vi trenger i første divisjon, men at noen av dem skal gå hen og overta Branns posisjon i Bergen? Det kommer ikke til å skje i min levetid. Det tror jeg også at Trond Mohn erkjenner.

Brann er Bergen og Bergen er Brann, og derfor har ikke interessen rundt laget dalt etter nedrykket. Muligens er den til og med sterkere enn på lenge, og kanskje det er derfor vi også får unike supporterinitiativ som «Alle må gå – på Brann-kamp».

Brann er kriser og konflikter, men først og fremst er det kjærlighet og lidenskap.

Jeg tror på opprykk. Gjør du?