Her har du de viktigste grunnene til den russiske fotballrevolusjonen.
Et hyggelig møte mellom Roman Abramovitsj og Guus Hiddink i London var det lengste steget på vei ut av sengen for den sovende kjempen i øst.
Chelsea-eierens mange rubler, store tanker, enda større vyer og gedigne fotballhjerte lokket populære og ettertraktede Hiddink til å ta over Russland. Gjenreisningen av en gammel storhet og en årslønn på 30 millioner direkte fra Abramovitsjs svulmende konto, ble for fristende.
Bare to år senere har russerne lagt hele Fotball-Europa for sine føtter igjen.
Men oppturen inneholder mer enn en fotballgal multimilliarder og en nederlandsk trener med magiske evner.
Ute av vakuumet
For 20 år siden spilte gamle Sovjetunionen EM-finale mot Nederland. Rinat Dasajev, Igor Belanov, Oleg Protasov og Vasilij Rats var velkjente navn i Fotball-Europa. Sovjet var en fotballstormakt og en fryktet motstander. Så kom unionens fall i 1991 og alle de problemene de i starten førte med seg.
Fotballen havnet i et vakuum. Talentene var der, men ressursene sto ikke i stil til forhåpningene om å være blant de ledende nasjonene i verden.
Vladimir Putins økonomiske opprydning betydde mye for fotballen også. Endelig kunne det sprøytes penger inn i slunkne klubbkasser. Men selv ikke stor suksess i europacupene hadde gitt så mye anerkjennelse utenfor landegrensene.
De hadde riktignok slått ut England på ferden mot EM. Og Zenit St. Petersburg hadde cruiset til gull i UEFA-cupen, som CSKA Moskva gjorde det i 2005. Men likevel.
Hjemmelandslaget
Mange tvilte på at Russland med spillere man knapt hadde hørt om, kunne gå videre fra en pulje med favoritten Spania, regjerende mester Hellas og rutinerte Sverige.
Men forhåndsanalysene forteller mer om folks uvitenhet enn om kvaliteten i Russlands tropp.
For hadde det ikke vært for at russisk klubbfotball oversvømmes av penger, hadde de fleste av EM-heltene allerede vært i de beste europeiske ligaene.
Andrej Arsjavin er best betalt og skal ha en årslønn på 25 millioner kroner i Zenit St. Petersburg. Nürnbergs Ivan Sajenko (25), som flyttet til Tyskland som 17-åring, er faktisk den eneste utenlandsproffen. Resten hever store penger på å farte mellom ni tidssoner for å spille klubbkampr. i hjemlandet.
Kanskje ikke så rart da at Luch Vladivostok rett ved Korea vinned mye hjemme og har store problemer når de må fly nesten et halvt døgn til bortekamp.
Det nye Arabia
Reiseavstandene og det store skillet mellom fattig og rik var en av grunnene til at Brede Hangeland for to og et halvt år siden takket nei til et eventyr i Lokomotiv Moskva.
– Russland er blitt det nye Arabia, men de venter på det endelige gjennombruddet. De må først kunne trekke til seg de aller største stjernene, ikke spillere på hell som er ute etter cash, sier Jan Åge Fjørtoft, Lillestrøm-manager og TV3s mesterligavert.
I forgårs signerte tsjekkiske Jan Koller for Krilja Sovetov, men han er ikke noen Ballack, Torres eller Ronaldo. Først når typer av den aller beste sorten trekker mot gigantlandet, kan de begynne å nærme seg målet.
Som er?
– På fem års sikt tror jeg den russiske ligaen er en av de tre største i Europa, sier ekslandslagstrener og nåværende CSKA Moskva-boss Valerij Gasajev i et intervju med Dagens Nyheter.
Russiske Premier Liga større enn italienske Serie A? Mektigere enn tyske Bundesliga? Bare slått av engelske Premier League og spanske La Liga?
Vel. De skal i hvert fall ikke beskyldes for ikke å ha store og hårete drømmer.
116 ungdomsakademier
For få år siden omsatte CSKA Moskva for ti millioner euro. Nå er den summen tidoblet. I de andre store klubbene skyter budsjettene til værs, og det handles faktisk inn enda flere utlendinger der enn det gjøres i den norske eliteserien.
I snitt har de 16 toppklubbene 10 importer hver, men landslaget ser ikke ut til å være spesielt hemmet av det.
Snarere tvert imot.
De har en plan, satt i gang av Roman Abramovitsj. Alle de 116 profesjonelle klubbene i landet skal etter hvert ha egne ungdomsakademi.
Ungdomssatsingen i kombinasjon med de private investorenes velvilje til arenautbygging skal løfte russisk fotball til nye høyder.
Duracell-fotball
I den prosessen er EM-suksessen beviset på at noe gjøres riktig. Mot Nederland startet de i 110, fortsatte i 110 og avsluttet i 110 etter 120 minutter.
Alle lagene Guus Hiddink trener har for vane å orke mer enn motstanderne. Hvem kan vel glemme Sør-Koreas sprintende maratonløpere i 2002-VM?
– Vi må jobbe hardere og ha høyere intensitet enn de mer kjente motstanderne våre. Bare slik kan vi ta noen steg videre, sa Hiddink før han under sterk kritikk fra klubbtrenerne tok med seg spillerne på treningsleir til Tyrkia i vinter.
Som sagt, så gjort.