Er det mulig at klubben som har vunnet 5 av de siste 7 gullene i Premier League, og som ikke har dårligere plassering enn nummer 2 de siste 8 årene, ikke engang ender på topp 4 denne sesongen?

Selvsagt er det en mulighet. Når man ligger på 7 plass når serien er over halvspilt, så er det ingen automatikk i at ting snur, selv for klubben som har vunnet serien flest ganger i England.

De har allerede tapt like mange kamper(5) som de totalt sett har gjort gjennom hele serien 2 av de 3 siste sesongene.

Old Trafford er ikke et fort lenger, og tapet for Tottenham var lagets 4. hjemmetap på 10 seriekamper. På de 10 hjemmekampene har laget kun scoret 12 mål. Det er ikke mye å skryte av. Naboen i lyseblå drakter har laget 38 mål hjemme og vunnet 10 av 10 kamper.

På mange måter minner dette meg om perioden det tidligere så suverene Rosenborg opplevde/opplever her hjemme. Klubber som tidligere kom på Lerkendal kom til Trondheim for å begrense nederlaget, nå kommer for å vinne.

Slik ser det ut på Old Trafford også. Spillerne vet at de ikke lenger er uovervinnelige, det samme vet motstanderen. Den psykologiske fordelen hjemmelaget tidligere hadde av sin opparbeidede vinnerkultur ser ut til å forvitre.

Det er så lett å skylde på manglende marginer i slike situasjoner, men vinnerkultur er nettopp å jobbe hardt nok — ha trygghet og ferdigheter - til å vippe resultater over i sitt favør. Man gjør seg en bjørnetjeneste med å skylde på dommere som ikke tildeler straffespark også videre.

Når man slutter å avgjøre fotballkamper til sitt eget favør så er det noe som mangler, og spesielt kvalitet og ferdighet.

Manchester United vant serien forrige sesong fordi innkjøpet av målmaskinen Robin van Persie var en innertier. Nederlenderen skåret viktige mål på bestilling, samt at det var en soliditet i nesten alt de foretok seg, mye på grunn av at Alex Ferguson var en motivator av ypperste klasse. Ferguson tillot aldri at spillerne slapp seg ned i prestasjon, han var garantisten for at de skulle reprodusere hardt arbeid og gode resultater.

Selvtillit og trygghet er ikke noe man har i idrett, men noe man får gjennom gode resultater over tid. Det betyr at selv seiersvante spillere kan begynne å tvile på om han/de er gode nok om prestasjonene og resultatene uteblir. Dette gjelder også for spillere i en klubb som Manchester United. Det er de samme mekanismene som rår.

Er det noen som tror at Shinji Kagawa plutselig ble en dårligere fotballspiller etter overgangen fra Tyskland til England? Jeg så ham storspille i Confederations cup i fjor sommer og der viste han eksempler som bekreftet hvorfor han var en av de aller beste spillerne i Bundesligaen. Hvor ofte har han gjort det i den røde trøyen og hva er forklaringen på hvorfor han ikke er blitt den nøkkelspilleren Manchester United håpet på? Det kan umulig være bare kulturelle forskjeller.

Seriegullet kan Manchester United bare glemme denne sesongen, men vil topp 4 også ryke for den seiersvante klubben?

Jeg tror ikke det og begrunner det med at klubben har ressurser til å kjøpe seg ut av problemene. Eller utfordringene som en tidligere sjef jeg hadde ville sagt. Klubben ble en overgangstaper sist sommer, men må bli en overgangsvinner i januar.

Hva trenger laget? Først og fremst å få Robin van Persie tilbake dit han var forrige sesong. Skadefri og i scoringsmodus. Det vil gi hele laget selvtillit. Deretter tror jeg en drivende god "toveis"-midtbanespiller kan gi laget det de trenger av nye impulser. For meg er fortsatt den optimale spilleren for klubben Ilkay Gündogan.

Midtbanemotoren som er like sentral for Dortmund som Paul Scholes tidligere var for nettopp Manchester United. Gündogan er så god at han gjør omgivelsene bedre og han har kvalitetene til å prege fotballkamper.

Gündogan har etter mitt skjønn ikke et eneste svakt punkt, han er utrolig fotballsmart, hurtig, god med ball og god defensivt. Tyskeren kan spille på alle klubblag i verden, men jeg tror ingen av de "store" klubbene trenger ham mer enn Manchester United. De trenger en ny "Scholes-type" og ingen kler det bedre enn Gündogan. Ilkay Gündogan blir en kostbar investering for de som måtte ønske å kjøpe ham ut av kontrakten. Når vi vet at Gareth Bale kostet 800 millioner og at Manchester United betalte tett opp mot 300 millioner for Marouane Fellaini så skjønner man at Gündogan vil koste den klubben som vil ha ham dyrt.

Jeg tror ikke dette er et spørsmål om hva den engelske klubben har råd til å kjøpe, men om de har råd til å la være. Forskjellen kan være at klubben faller utenom topp 4 for første gang siden 1991. Det er 23 år siden.

Den sjansen tror jeg ikke hverken den omdiskuterte Glazer-familien eller David Moyes ønsker å ta. Et år uten Champions League — for en klubb med slike ressurser og tradisjoner - vil smerte mye mer enn å måtte investere 400 millioner for Ilkay Gündogan. Garantert.

18 år på rad i Champions League, er en statistikk som vil være vond å bryte, både sportslig og økonomisk. Vi snakker om å miste tilgangen til å tjene mange hundre millioner kroner. Og statusen og den sportslige utfordringen det er å spille sammen de beste klubbene.

For å unngå det gjør man alt som behøves å gjøre. Eller foretar en utgift til inntekts ervervelse.

Som det også heter.

Respekt. Også bak tastaturet.

Sportslig hilsen Roar

PS! Da jeg skummet gjennom hva jeg selv hadde skrevet skjønte jeg at jeg måtte moderere en påstand. Det er ikke bare Manchester United som trenger en spiller som Ilkay Gündogan for å ta et nytt steg, jeg vet om minst to til, ikke i Premier League, men på den Iberiske halvøyen. Både Barcelona og Real Madrid ville nytt godt av spilleren. Der også ville han ha passet inn som hånd i hanske.

Som han gjør det i Borussia Dortmund. Og der blir han kanskje ut sesongen? Time will show.