Først en innrømmelse: Jeg bor i Oslo, og har bodd her i drøye ti år. Siden 2005 har jeg dermed fått et lite innblikk i hovedstaden sin totale mangel på fotballinteresse. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Jeg jobber i en offentlig etat med flere hundre ansatte. Du kan telle på en hånd hvor mange av mine kolleger som bryr seg om Vålerengen eller et de andre andre fotballagene i Oslo og omegn.
Golf og seilturer møtes med forståelse og smil
Enda færre har besøkt på Ullevaal stadion. De som har vært innenfor nasjonalarenaens porter har sannsynligvis kun vært der i forbindelse med en konferanse eller messe.
I fjor prøvde jeg, og en kollega som er Lyn-supporter (!), å føre en heroisk kamp for mer fotballprat i lunsjpausen og rundt kaffemaskinen. Men kampen var tapt før den i det hele tatt var begynt. Engasjementet var imponerende lavt. Selv om jeg bor i eksil her på Østlandet, har jeg beholdt sesongkortet mitt, og møtes til stadighet med lett forundring annenhver helg da jeg forteller at min plan for helgen er å dra til Bergen for å se Brann.
De som derimot som spiller golf eller seiler hver helg blir møtt med forståelse og smil. Forstå det den som kan.
Slapp erting etter nedrykket
I rettferdighetens tegn må det sies at den manglende fotballinteressen har sine fordeler. Det gjorde at jeg slapp overraskende lett unna kollegial mobbing etter de famøse kvalifiseringskampene mot Mjøndalen i november.
Samtidig må jeg innrømme det skal bli fint å slippe hånlig latter og hevede øyenbryn etter at Brann eventuelt har tapt mot såkalt svakere motstand i OBOS-ligaen.
Når man først bor i Norges hovedstad må man prøve å innynde seg hos små, åpne og lett påvirkelige sinn. Det er derfor ikke uten grunn at unger til venner og bekjente blir påprakket fine (og mindre fine ting) fra Brann-butikken i forbindelse med bursdager.
Om bare en av de små podene begynner å holde med med Brann er det "mission completed".
Linjene over ble skrevet før helgen, men på fredag fikk vi nok en bekreftelse på at Oslo virkelig mangler fotballinteresse. Bare 8007 personer fant det verdt å se Vålerengen sin seier over FK Haugesund.
Støtteundervisning i entusiasme
Til sammenligning kom det ca. 8200 på Fredrikstad-Brann, og ca. 8500 på Brann-Strømmen. For de uopplyste kan det informeres om at de to kampene var i OBOS-ligaen, altså en divisjon under Tippeligaen.
Oslo har rett og slett ikke dynamikken til at folk trekkes mot toppkamper. I Norges hovedstad er ikke fotballkamper etablert som en del av en bys identitet.
Oslo må få øynene opp for at det spilles i toppfotball på Ullevaal, og trenger kanskje støtteundervisning i entusiasme fra folkeslaget på den "rette" siden av fjellet.
I Bergen har vi en tendens til å opphøye Brann-spillerne til guder